Steinerskolen - et sluttinnlegg

I ET INNLEGG i Dagbladet 20.09.05 skriver «Foreldre ved Steinerskolen i Bergen» om skolens ansvarsfraskrivelse og manglende vilje til dialog og vår manglende evne til å erkjenne disse forholdene. Det vises også til et av Kaj Skagens innlegg der det hevdes at det er 15-16 rasende foreldrepar som har tatt sine barn ut i løpet av de siste årene.Vi må bare gjenta at vi faktisk ikke vet hvem alle disse rasende foreldrene er. Vi vet selvfølgelig at det er foreldre hvis forventninger vi ikke klarer å innfri og som derfor velger en annen skole for sine barn, men vi har ikke møtt denne massive frustrasjonen og alle disse rasende foreldrene som det henvises til. Derfor må vi få klarhet i hvor dialogen har sviktet. Dette er vanskelig å finne ut av fordi de omtalte foreldrene ikke har benyttet seg av de kanalene som finnes. Hvis det er slik at skolens foreldre føler at kommunikasjonen med lærersiden er vanskelig, har vi 3 kanaler på foreldresiden for å fange opp dette: Foreldrerådet, de to foreldrerepresentantene i styret og de to foreldrerepresentantene i skolens tillitsgruppe. Vi har ikke fått henvendelser fra noen av disse. Hvis dette betyr at våre systemer og rutiner ikke fungerer, håper vi at flest mulig av de nevnte foreldrene finner en måte å ta kontakt med skolen på, slik at vi kan få de konkrete sakene på bordet - for på den måten å kunne finne ut hvor det er dialogen har sviktet. Vi ønsker å komme til bunns i dette, men vi mener at det er bedre for alle parter at alle instanser ved skolen prøves før Dagbladets spalter. Kaj Skagen har hatt en rekke angrep mot steinerskolen i Dagbladet i høst. Hovedsaken i Terje Hauklands svar, «Slarv eller manglende gangsyn», den 30. september, var å gjendrive Skagens påstander om korrupsjon ved Steinerskolen i Bergen. I sitt debattinnlegg 1.oktober forsøker Skagen igjen å få det til å se ut som om det finnes belegg for korrupsjonsanklagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er vanskelig å se at den orienteringen som følger kan ha noen interesse for Dagbladets lesere, men når det fremsettes uriktige påstander av så alvorlig karakter - av en som ikke har vært til stede på de møtene han referer til - må det korrigeres med fakta. Han påstår at det i 2003, under stor strid i kollegiet ble gitt kr. 250 000.- i studielånstillegg uten behovsprøving og på toppen av en kraftig generell lønnsøkning. Tillegget ble ifølge Skagen behandlet og bestemt i en mindre forvaltningsgruppe som også omfattet noen av dem som skulle motta et slikt tillegg. Korrupsjon? Ja selvfølgelig, dersom denne fremstillingen hadde vært riktig, noe den ikke er.

VI HAR I 25 ÅR hatt studielånkompensasjon som en del av skolens lønnssystem. Høsten 2002 hadde kollegiet endringer i lønnssystemet på dagsorden. Et av forslagene var at potten til studielånkompensasjon skulle økes fra 250 000 til 300 000 kroner. Denne potten skulle skoleåret 02/03 fordeles på 14 medarbeidere. Noen medarbeidere mente at den gamle utregningsmåten for fordeling ga for store tillegg til de som hadde de største lånene. Etter noen diskusjonsrunder, ble det enighet i kollegiet om at kompensasjonen ikke skulle overstige den enkeltes renteutgifter. Våren 2003 utgjorde dette 231 000 for de 14 som var berettiget til studielånkompensasjon. Denne ordningen har vi fortsatt. Til slutt vil vi bare si at privatpersoner kan komme med sine påstander - også anonymt - som i Dagbladet 20.09, mens det stilles andre krav til en skole. Dokumentasjon er ofte taushetsbelagt, slik at det er begrenset hva som kan sies. Dermed kan det som blir sagt lett oppfattes som rundt og intetsigende. Det må vi leve med, og vi avslutter avisdebatten her.