Steinerskolen mobbet ikke

DAGBLADET TRYKKET sist søndag Forsker Thomas Nordahls artikkel om en erstatningssak et foreldrepar har reist mot Steinerskolen i Bergen. Saken fikk også bred dekning i Dagblader sist lørdag. Foreldrene tapte denne saken i Bergen Tingrett fordi retten kom til at skolen ikke hadde opptrådt galt overfor deres sønn. Nordahl er oppbrakt over dette, og hevder at barn og foreldres rettigheter trues etter denne dommen. Jeg har selv vært Steinerskolens advokat i denne saken og velger nå å gå til det uvanlige skritt å kommentere denne artikkelen, til tross for at saken skal opp til behandling i Gulating Lagmannsrett i høst. Når jeg, i samråd med Steinerskolen, velger å gjøre dette er det fordi Nordahls kritikk er så feilslått at den ikke kan stå uimotsagt. Dette skyldes både kritikkens innhold og at den fremmes av en forsker som ønsker å fremstå som en faglig autoritet på området. Thomas Nordahl har i denne saken vært vitne oppnevnt av foreldrene. I prosessen omtales han som sakkyndig vitne, men dette må ikke forveksles med en sakkyndig som er oppnevnt av retten. Slike sakkyndige har det ikke vært i denne saken. Nordahl har således lest sakens papirer og hatt samtaler med sine oppdragsgivere, foreldrene. Han var til stede i rettssaken noen få timer, inkludert den tiden han brukte til eget vitnemål.Til sammenlikning har dommeren i saken, i tillegg til å lese sakens papirer, vært til stede i retten en uke og fått en grundig gjennomgang av saken belyst av begge parter og ved en rekke vitneforklaringer. Dommeren har åpenbart et helt annet grunnlag enn Nordahl for å foreta en uavhengig vurdering.

NÅR NORDAHL så skal vurdere dommen starter han opp med å gjøre en grunnleggende feil som gjør at alle hans videre vurderinger er verdiløse. Han legger ukritisk foreldrenes versjon av faktum til grunn og vurderer så domsresultatet i forhold til dette. Dommeren har imidlertid først vurdert de faktiske forhold i saken der utgangspunktet er uenighet mellom skolen og foreldrene. Han har så, etter å ha hørt alle bevis i saken, lagt til grunn et faktum som stort sett er i samsvar med skolens oppfatning. På grunnlag av dette faktum har han vurdert om skolens handlemåter var forsvarlige, noe han har konkludert med. Det Nordahl i hovedsak kritiserer er at domstolen ikke la et annet faktum til grunn.Videre oppfatter Nordahl dommen slik at skolen er frifunnet for å gjennomføre et uansvarlig pedagogisk opplegg fordi intensjonen er god. Jeg kan for min del ikke begripe hvordan man kan komme til en slik konklusjon etter å ha lest dommen i sin helhet. Selvsagt vil intensjonen være et moment i en vurdering av om skolen har opptrådt forsvarlig, men det er ikke alene avgjørende. Nordahl er også oppbrakt over at domstolen ikke har tatt hensyn til hans og andre sakkyndiges vitnemål. Domstolen har imidlertid påpekt at de sakkyndige ga uttrykk for faglig uenighet, men dette er ikke kommentert fordi retten slår fast at skolen ikke kan ha opptrådt uforsvarlig siden de innhentet løpende faglige råd fra PPT-tjenesten i Bergen kommune og fulgte disse rådene. Juridisk sett er dommen fullt på linje med de mange dommer vi ellers har om erstatningsansvar for skoler og andre institusjoner når barn får en uheldig utvikling. Gjeldende rett er at institusjonen får ansvar dersom de har opptrådt annerledes enn de burde ha gjort i de ulike situasjoner som har oppstått. Ser man saken som helhet er det intet oppsiktsvekkende ved at domstolen i denne saken har konkludert med at Steinerskolen ikke har opptrått uforsvarlig.