Steinerskolene - 3.akt

KAJ SKAGENS innlegg om Steinerskolen vitner om en uforsonlig og usvekket forbitrelse. Skagen bør merke seg at ingen har bagatellisert det som er belyst. Problemhendelser fører naturligvis til at holdninger og rutiner blir gjennomgått på nytt. Man spør seg om de er uttrykk for en kultur som må endres, eller dypt beklagelige enkelthendelser. Skagen må selvsagt få tolke helhetsbildet som han vil, men når han går til felts mot foreldre, elever eller lærere som har andre erfaringer enn ham, blir han autoritær på vegne av sin forfallsteori. Alle vil skjønne at bildet er sammensatt. Det er åpenbart at de fleste elever i Steinerskoler trives, lærer og utvikler seg. Lite kan gjøres med fortiden, og en mer objektiv dom enn Skagens avventer vi med sinnsro.Noe av Steinerskolenes styrke ligger i den enkelte lærers ansvar og frihet. Dette skaper engasjement, initiativ og aktivitet i klasserom og utemiljø. På samme måte må hver enkelt Steinerskole ha rom nok til å finne sin form og bygge på sine ressurser. Forbundet arbeider for å koordinere, systematisere og aktivt hjelpe frem det alle skoler må gjøre for å ivareta og utvikle kvalitet. En hovedoppgave er å skape felles kvalitetskrav, klare ansvarslinjer og tydelige organisasjonsstrukturer. Samtidig er det et viktig poeng at ikke frykten for å gjøre feil lammer livs- og skaperkraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRAVENE TIL administrasjon og dokumentasjon har økt betydelig og i raskt tempo. Her har Steinerskolene en stor utfordring. De har høye mål og skal klare de samme oppgavene med en statsstøtte som i realiteten tilsvarer 60 % av offentlige skolers utgifter. Forbundet arbeider kontinuerlig for å gi skolene god hjelp til å oppfylle disse kravene på en effektiv måte. Tilbudet av videre- og etterutdanning har i løpet av de siste årene blitt bredt og velfungerende. Det satses også på ledelse og organisasjonsutvikling, og lærerne benytter seg i stort monn av mulighetene til å oppgradere kompetanse.Som vi har sett, tillitsforholdet mellom foresatte og skolen er grunnleggende og avgjørende. Hvis denne tilliten bryter sammen, er både foresatte og skole tjent med at et uavhengig organ får saken forelagt. Forbundet vil derfor etablere en slik ordning.En av nestorene i norsk steinerskole, Sam Ledsaak, karakteriserte det å drive skole som å løfte. Han mente at å møte oppvoksende mennesker i klasserommet er et bevissthetsarbeid. Det er å løfte seg over det man hittil har prestert. Skole er aldri noe man har, det er noe som må løftes på nytt og på nytt. Uten de mange som arbeider slik ville Steinerskolen vært både død og gravlagt for lenge siden. Som i de fleste eksistensielle forhold minner det om et Sisyfos-arbeid. Vi vil spenne opp et sikkerhetsnett for å hindre at stenen ruller for langt ned. Den må stanses lenge før den når bunnen, slik at hver enkelt kan få styrke til å ta fatt på ny når de uunngåelige motbakker kommer, i det daglige strev - og i det offentlige rom.