DEBATTEN OM Steinerskolen som har gått i Dagbladet siden i sommer, interesserer selvsagt alle steinerskoleforeldre, ikke minst vi som er knyttet til Bergensskolen. Når man leser innleggene får man lett inntrykk av en debatt mellom på den ene siden kritiske foreldre med svært sterke følelser og på den andre siden rolige, fornuftige lærere og foreldre som synes at alt i grunnen er i orden. Skagen, som startet debatten, blir fremstilt som en følelsenes mann, og siden ingen andre enn han har fremført kritikk med noen særlig tyngde, blir inntrykket fort at han står temmelig alene blant foreldrene med meningene sine og at det kanskje egentlig dreier seg om private problemer. Et slikt inntrykk er ikke dekkende for virkeligheten.Debatten startet egentlig for halvannet år siden, da Skagen skrev en artikkel i Steinerskolens eget tidsskrift. Tittelen var «Slik dør Steinerskolen». Her skildret han en forfallsprosess hvor grunnlaget for skolene, altså steinerpedagogikken, langsomt forsvinner fra lærerkollegiene slik at skolene altså oppløses innenfra. Tonene i denne artikkelen var raljerende - en stil som er blitt karakterisert som «skjønnlitterær» (Dag Horntvedt, sekretær i Steinerskoleforbundet, Dagbladet 19.juni). Skagens diktning vakte likevel oppsikt, ikkje bare i Norge men også utenfor landets grenser. Det kom mange reaksjoner fra skolehold, og alle som kommenterte artikkelen ga uttrykk for at de kjente seg igjen i deler av skildringen hans. (Tankevekkende nok var den eneste som ikke sa han kjente seg igjen, en fremtredende personlighet ved Skagens egen skole (Kent Härström til Dagbladet 12. juni)). Når lærere kjente seg igjen er det naturlig å anta at foreldre kjente seg igjen i minst like stor grad. Helt alene med synspunktene sine er Skagen altså rimeligvis ikke.