FØRST UT: Stella & Alexandra er girlpower og første artister ut i årets MGP-show med låta «You Got Me». Foto: Anita Arntzen
FØRST UT: Stella & Alexandra er girlpower og første artister ut i årets MGP-show med låta «You Got Me». Foto: Anita ArntzenVis mer

MGP-finalen

Stella & Alexandra drar i gang årets MGP-show med en energipille

Vi anmelder MGP låt for låt.

TV (Dagbladet): Årets oppkjøring til den europeiske finalen i Lisboa i mai er i gang. Hvem som skal representere Norge blir klart i løpet av kvelden. Ti finalister er på plass i Oslo Spektrum og skal kjempe om en finalebillett.

Dagbladet anmeldte de ti Melodi Grand Prix-finalistene for to måneder siden. Da som lydfil. Nå gir vi en ny vurdering utfra et helhetsinntrykk - og det faktum at låtene har satt seg bedre både hos oss og artistene.

Stella & Alexandra:

«You Got Me» (Gustav Eurén/Niclas Arn/Stella Mwqangi/Andreas Alfredsson)

Det er ingen ting å si på tempoet og energien i første låt ut, «You Got Me» med Stella & Alexandra. Engasjement og fremførelse er bedre selv låta, en energisk, likefram og fengende orkesterpoplåt. Rytmene popper ut og sammen med et knippe mannlige dansere. Den blir veldig masete og banal, men framstår likevel som en energipille til å bli glad av. Men ikke den jeg vil sende til MGP-finalen.

Begge de to kvinnene har erfaring fra MGP, Stella Mwangi representerte Norge i 2011 med «Haba haba» - og Alexandra Rotan i MGP jr. året før.

Aleksander Walmann:

«Talk to the Hand» (Joakim «Jowst» With Steen/Jonas McDonnell/Magnus Klausen)

Aleksander Walmann er en god vokalist, men signatur i stemmen mangler han. Ikke noe tydelig særpreg. «Talk to the Hand» er funky og fin, en feelgood-låt som ville kledd mye mer engasjement. Aleksander framstår ganske tam og kjedelig, og det holder ikke.

TAMT: Savner mer sprut her. Foto: Anita Arntzen
TAMT: Savner mer sprut her. Foto: Anita Arntzen Vis mer

Han har vært med i MGP-sirkuset før, og med en såpass bra låt, burde han levert mer energi og kraft på scenen.

​ Ida Maria:

«Scandilove» (Ida Maria Børli Sivertsen/Stefan Törnby)

Herlig. Dette kan du, Ida Maria. For et show. Sammen med et knippe jenter framsto de som canydrops, sukkersøte, småfrekke og herlige - nesten som polkagriser, i beste mening. Var det et par sure toner, eller var det en knekk i min øregang?

BRAVO: Ida Maria med et skikkelig show. Foto: Anita Arntzen
BRAVO: Ida Maria med et skikkelig show. Foto: Anita Arntzen Vis mer

Som vi skrev sist: «Scandilove» er litt som å suge på lollipop dyppet i bruspulver, det prikker på tunga og bruser i øregangene. En frisk lykkepille som gir litt asossiasjoner 70-tallets Joan Jett og Blondie - en uskikkelig poppunker som pisker energi.

Nicoline:

«Light me up» (Nicoline Berg Kaasin/Johan Larsson/Emilie Adams)

Ikke årets dårligste MGP-låt, men ikke langt unna. Eller, det får tida vise når alle har levert.

HUFFDA: Nicoline gjør ikke gull av gråstein. Foto: Anita Arntzen
HUFFDA: Nicoline gjør ikke gull av gråstein. Foto: Anita Arntzen Vis mer

Den mangler signatur, og Nicoline, som tidligere har bevist at hun kan det hun driver meg, ikke klarer å levere på høyden her.

Nicoline bringer til torgs er utmattende og kjedelig. «Light me up» vil være fancy, men blir steril, den er opphøyd og kjølig uten sjarme - og repeterende inntil det irriterende.

Tom Hugo:

«Like it» (Tom Hugo Hermansen)

Enda en funky partylåt. Tom Hugo er en voksen låtskriver med lang fartstid. «Like it» har funky grooves og er kjapp og lettbeint i stegene, men vitner om lave ambisjoner på sjangerens vegne.

HALVVEIS: Tom Hugo har erfaring, men overbeviser ikke helt. Foto: Anita Arntzen
HALVVEIS: Tom Hugo har erfaring, men overbeviser ikke helt. Foto: Anita Arntzen Vis mer

Framførelsen skapte god stemning i Oslo Spektrum. Låtas funky gitarer minner litt om Daft Punk og «Get Lucky», men mangler dens eleganse. Låta har for mange klisjerer og selv om Tom Hugo leverte i tv-ruta, så berører ikke låta nevneverdig.

Charla K:

«Stop the Music» (Charlotte Kjær/Per Gessle/Alex Shield)

Min favoritt. Jeg er fremdeles overbevisst om at Charla Ks «Stop the Music» er MGP 2018s beste låt. Dette skrev jeg da jeg hørste den første gang, og konkluderte med en 5-er på terningen:

Fra 5 til 4: Charla K har fått hjelp av Per Gessle. Foto: Anita Arntzen
Fra 5 til 4: Charla K har fått hjelp av Per Gessle. Foto: Anita Arntzen Vis mer

En storslagen poplåt i midttemposjiktet som berører og fester seg. Det ligger en forventning i åpningen, der Charlotte med klokkeklar stemme spinner sølvtråder i lufta. Når refrenget kommer, drysser det konfetti fra regnbuen. «Stop the Music» er uten store fakter, men bærer på en blå lengsel. Enkelt og elegant. Er det noen som kan trykke på de riktige popknappene, så er det Per Gessle.

Men noen 5-er blir det ikke nå. Charla leverte ikke så bra vokalt som forventet. Savner litt kraft og mer sceneautoritet.

Alejandro Fuentes:

«Tengo otra» (Alejandro Fuentes / Angel Arce Pututi / Alejandro Arce Pututi)

Velkommen tilbake til rampelyset, Alejandro. Du synger med sjarme og varme, og overbeviser. Du har utstråling, og det visste vi vel, men du har også en modenhet som jeg ikke har sett før.

COMEBACK: Alejandro Fuentes gjør en god figur. Foto: Anita Arntzen
COMEBACK: Alejandro Fuentes gjør en god figur. Foto: Anita Arntzen Vis mer

​ «Tengo otra» er en sløy og nedpå latinolåt. Dette kan Alejandro, som synger seg høy, mørk og mystisk og hyller seg inn i latinolidenskap.

Han har en forførende stemme, og et vinnende vesen. Jeg ser gjerne ham i den europeiske finalen i et annet lationland, Portugal. Jeg øker fra terningkast 4 til 5.

Vidar Villa:

«Moren din» (Vidar Andrè Mohaugen/Jonas Thomassen)

Årets russelåt, det kan det sikkert bli, men ikke den norske låta vi sender til MGP-finalen, får jeg håpe. Jovisst er den fengende, og jeg synes det er bra at Vidar Villa synger på norsk. Men det holder ikke.

NEI NEI NEI: Vidar Villa vil ha mora di. Foto: Anita Arntzen
NEI NEI NEI: Vidar Villa vil ha mora di. Foto: Anita Arntzen Vis mer

Slik konkluderte Dagbladet da vi anmeldte låta for et par måneder siden, og vi står vel for det samme nå:

Her «gønner» han på i samme russelåt-landskap med sine milf-drømmer. Huff da, for dette er pubertalt - fengende, men tullete. Noen vil ha dattera, andre mora - men forhåpentligvis vil ingen ha Villa.

Rebecca:

«Who We Are» (Kjetil Mørland)

Jeg ga en litt lunken anmeldelse da jeg hørte «Who We Are» med Rebecca, årets yngste MGP-artist. Å se og høre dette bidraget var oppløftende.

IMPONERER: Rebecca . Foto: Anita Arntzen
IMPONERER: Rebecca . Foto: Anita Arntzen Vis mer

Her framstår Rebecca Thorsen, som vant NRK P3s Urørt for to år siden, som en ny Åse Kleveland. Hun synger med samme kraft og autoritet. Til tross for hennes unge alder, står hun fjellstøtt og framstår trygg og sikker.

«Who We Are» en ballade, noe minimalistisk - som løser seg opp og blir til en rytmisk og stor orkesterpoplåt.

Alexander Rybak:

«That's how you write a Song» (Alexander Rybak)

Kom det beste til slutt? Nei, langt i fra. Riktig nok er Alexander Rybak er entertainer, men han kan bedre enn dette, både som låtskriver og artist. Det kunne virke som han egentlig ikke helt tror på det han gjør denne gang, eller?

VINNER HAN?: Alexander Rybak. Foto: Anita Arntzen
VINNER HAN?: Alexander Rybak. Foto: Anita Arntzen Vis mer

For «That's how you write a Song» er bare en skygge av «Fairytale», den han tok rotta på hele Europa med i 2009.

Men om han skulle vinne, så er det forståelig. Han er den eneste som er kjent i Europa, og vil sikkert få mange av de internasjonale stemmene. Og med Rybak i Lisboa, vil det sikkert markere oss.

VANT IGJEN: Se vinnerintervjuet med den ferske MGP-vinneren. Video: Anita Arntzen Reporter: Henriette Eilertsen Vis mer