Stellastisk

«BOOM! Her kommer en norsk superstjerne,» skrev avisene da 17 år gamle Stella Getz debuterte i 1993. BOOM! så var hun vekk. Riktignok med et lite comeback da D.D.E.-Bjarne kalte henne «svarting» en fuktig natt på Smuget i 1996.

- Artister som sier at de aldri tar av, juger. Jeg tror nok at jeg lettet litt på et tidspunkt, jeg rg.

Stella skakker på hodet og understreker med veldig voksen og alvorlig nikking og smatting. Hun forsøkte i hvert fall - å ikke lette, altså.

«Jeg skal ta vare på de gamle vennene mine selv om jeg blir like stor som Madonna,» sa hun den gang da. Og det gjorde hun ikke - verken det med vennene eller det med Madonna. Men om ikke annet fikk trønderjenta mye oppmerksomhet. Voldsomt mye, og så dabbet det av etter et drøyt år.

- Det var ikke jeg som gikk ut som Norges nye superstjerne. Det var dere, det. Det var dere i pressen som skapte de forventningene.

Nå kunne hun kanskje heller si «oss». Frøken Getz er nemlig journalist i det nystartede fjortisbladet in-side magazine.

- Jeg var med og startet bladet. Det var jeg og en annen som hadde ideen til hele greia.

Men Stella vil heller snakke mer om artisten Stella Getz. For hun har på ingen måte gitt seg!

- Jeg har begynt å lære å spille og sånn. Piano og bass. Det er kult, for da skjønner jeg liksom mye mer av hva som foregår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du spilte konserter i Tyskland for titusenvis av tilskuere. Levde et artistliv med intervjuer og fanbrev. Savner du noe av dette?

Stella tenker en stund. En slurk Cola Light. Retter på kafébordet.

- ...Nei.

Det er litt vanskelig å tro henne, der hun sitter med glitterdryss på nesa og belærer undertegnede på utstudert superstjernevis om hvor mye hun har modnet siden sist, hvordan det er helt umulig å sette musikken hennes i bås, og at hun aldri vil sell out . Så ligger det kanskje litt i navnet, da: Stella - stjerne.

- Jeg kommer tilbake! De greiene jeg holder på med nå er... Det er kommerst, men det er ikke crap, asså. Ja, det eneste jeg kan kalle det er proper, sier Stella, med MTV-sk rulle-r.

- Praaaprrr. Bruk det ordet! Det er et fint ord. Egentlig har jeg alltid vært mest opptatt av tekster og ord. Jeg hadde aldri en genuin interesse for musikk. Det er mest tekster og rapp som har vært min greie, sier jenta som tidligere har uttalt at dype tekster ikke er for henne. Dem finnes det nok av andre folk som lager.

Når oppstyret rundt musikken og artisten Stella Getz ga seg, var det to herrer som mer eller mindre ufrivillig fikk Stella inn i rampelyset igjen. Espen Lind og Bjarne Brøndbo. Førstnevnte var Stellas forlovede, og sistnevnte kom med ukvemsord ei sein natt på Smuget.

- No comment! Ha, det var deilig. Det har jeg alltid hatt lyst til å si i et intervju.

Stella smaker litt mer på denne for VIP-er essensielle setningen.

- Ingen kommentar, nei. Men når det gjelder det med Espen, så blir det en slags «nær-Hollywood-opplevelse» for media. To stjerner som forlover seg og sånn er jo en ønskedrøm for presse som misunner kollegaene og tilstandene i Statene. Sånt har vi ikke så mye av her i Norge. For å sitere Espen, så ble det «Hollywood på Toten.»

<B>NÆR-HOLLYWOOD-OPPLEVELSE:</B> - Glitter gjør meg glad. Det er bare å drysse litt i ansiktet mitt, så kommer jeg i godt humør, sier Stella Getz, som slo igjennom før hun var gammel nok til å skrive platekontrakt uten foreldrenes samtykke.