Valg:

Stem på småpartiene

Valget i år avhenger først og fremst av småpartiene. Det kan være avgjørende å stemme smått heller enn stort, skriver Amanda Schei.

Kommentar

Velgere som stemmer av egeninteresse heller enn med tanke på hva som vil være bra for samfunnet som helhet, velgere som ikke setter seg godt nok inn i politikk og velgere som stemmer på store partier fordi de er store, er småpartienes forbannelse. Eller som Otto Ludwig sa det: «Selvfølgelig har demokratiet sine ulemper. For eksempel velgerne».

Av og til kan vi få inntrykk av at valget om to uker står mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Team Erna mot Team Jonas, som kommunikasjonsrådgiverne nå har fått det til å hete. Det er disse to som ofte får mest tid i debatter og det arrangeres til stadighet dueller mellom dem. Det er naturlig at Erna og Jonas får noe mer oppmerksomhet enn de andre partilederne – da de er de eneste reelle statsministerkandidatene. Men det er flere aspekter som gjør dette ensidige fokuset problematisk. For det første er det usannsynlig at Høyre eller Arbeiderpartiet vil styre Norge alene. De er avhengige av å samarbeide med andre.

Det er verdt å merke seg det økende personfokuset. Å tilnærme oss måten de driver valgkamp på i USA er ikke nødvendigvis positivt for demokratiet. Partier er ikke bedrifter, men demokratiske organisasjoner. En partileder er i bunn og grunn et partimedlem med gallionsfigur-status.

Denne valgkampen er en thriller uten like. De to mest sannsynlige utfallene er enten en Ap/Sp-regjering eller en H/Frp-regjering (denne gangen uten støtte fra Venstre og KrF). I begge scenarioer; ett stort parti og et parti med populistiske tendenser. Dette har ført til at mange som er opptatt av de moderne skillelinjene i norsk politikk, som klima- og miljø, likestilling, utviklingspolitikk, liberal innvandringspolitikk og mer smale saker som personvern og ruspolitikk er bekymret. Kan disse sakene bli ivaretatt med slike regjeringer?

For å holde seg store må Høyre og Arbeiderpartiet favne bredt å være vage i programformuleringene sine. «Styringspartiene» trenger derfor ofte å bli holdt i ørene av de mer idealistiske småpartiene. I praksis har for eksempel skillet i miljøpolitikk og oljepolitikk gått mellom små og store partier i minst 20 år. Mens H, Sp, Frp og Ap får dårlige terningkast av organisasjoner som NOAS, Dyrevernalliansen og Naturvernforbundet scorer de små partiene i snitt høyt. De små partiene er gjerne dem som har kommet med nye ideer, og tatt oppgjør med farlige status quo-mønstre. De som er opptatt av disse sakene bør derfor stemme på de små partiene (må ikke forveksles med de bitte små partiene). Det kan føre til at mer urealistiske regjeringsalternativer blir en realitet. Og for at de små partiene potensielt kan bli litt større, og få mer innflytelse, må folk stemme på dem. Men det finnes også andre grunner til å stemme smått.

Å stemme på et parti i nærheten av sperregrensa; Rødt, SV, KrF, Venstre eller MDG, innebærer at man enten får veldig mye igjen for stemmen sin, fordi man bidrar til å løfte partiet over sperregrensa, eller veldig lite, fordi antall stemmer per mandat er mye mindre hvis man kommer under sperregrensa. Det er noen situasjoner hvor det vil være ekstra rasjonelt å stemme på et mindre parti. For eksempel hvis man er omtrent like enig med et stort og et lite parti.

Store partier er i større grad koalisjoner av mange interesser, og det er ikke sikkert at akkurat det standpunktet man er opptatt av vil vinne fram. For demokratiet er det også bedre at kompromisser tas åpent i Stortinget mellom partier enn at det gjøres internt i en lukket partigruppe. Da er det lettere for velgerne å straffe eller belønne partiene for det kompromisset. Skjer det internt i Ap eller Høyre er det ikke så lett å vite at det har foregått en dragkamp.

I et lite parti er det ganske sikkert at representantene vil kjempe for det som er kjernesakene deres. Små partier er ofte mer villige til å spille ut radikale synspunkter og være prinsipielle. De kan trekke et stort samarbeidsparti i en tydeligere retning. Hvis det er en retning man er enig i, så bør man stemme på det lille partiet.

Det må også mer til for å opprettholde de mindre partiene. Hvis de havner under sperregrensa kan det i verste fall forsvinne. De store partiene får gratis hjelp ved å være store, mens de små har sperregrensa som kan utgjøre enorm forskjell.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook