Stemmen fra dypet

Diamantskarpt fra en stor artist.

CD: Neil Diamond (67) har vært på banen i 40-50 år. I det som ville vært hans pensjonsår hvis han hadde vært norsk kommuneansatt, utgir han et av sine beste album noensinne.

«Home Before Dark» er blitt hans største CD-suksess. Den topper allerede Billboards topp 200-liste i USA, en triumf Diamond aldri har opplevd før.

The Last Waltz

Singelsuksesser har det derimot vært mange av, med sanger som «Cracklin’ Rosie», «Sweet Caroline», «Girl, You’ll Be A Woman Soon» og «Red Red Wine» – samt en spektakulær opptreden i Martin Scorseses Band-film «The Last Waltz», der han synger «Dry Your Eyes», skrevet sammen med Robbie Robertson. Diamond var utvilsomt den mest «streite» artisten i dette farvelpartyet, men med en stemmekraft like sterk som hvem som helst.

Den dype, intense, skarpe og lett gjenkjennelige røsten er Diamonds kjennetegn. Den har åpenbart appellert til superprodusenten Rick Rubin, som gjorde siste del av Johnny Cash’s karriere til en stor triumf og også produserte Diamonds forrige plate. Neil Diamond skriver alle sine sanger selv, og de har et visst særpreg, med tekstlige sprang som utvider melodiene og høystemte, kraftfulle refrenger.

Naken gitar

I et særdeles langt forord til plata forteller Diamond om sin livslange lidenskap for musikk og om hvordan hans sanger springer ut av levd liv. Det høres også i fortolkningen. Den soulfylte røsten holdes alltid tilbake, følelsene springer fram gjennom nedtoning, suveren timing og understatement.

Rubin lar alle sangene innledes med Diamonds karakteristiske, røffe gitarkomp, og forsyner dem forsiktig med keyboard, strykere, kor, fløyte – uten at noe overskygger sangeren, som også gjør en flott duett med Natalie Maines fra Dixie Chicks. Plata er blitt en stor triumf for en av de store i amerikansk populærmusikk – en stemme som henter kraft opp fra sitt eget, brønndype mørke.