VALGSPENNING: Masaier samlet i skyggen av et tre for å snakke sammen etter å ha avgitt stemme i Eseki, 140 kilometer sør for hovedstaden Nairobi. President Uhuru Kenyatta stilte til gjenvalg mot den evige utfordreren Raila Odinga. Foto: AP / NTB Scanpix / Jerome Delay
VALGSPENNING: Masaier samlet i skyggen av et tre for å snakke sammen etter å ha avgitt stemme i Eseki, 140 kilometer sør for hovedstaden Nairobi. President Uhuru Kenyatta stilte til gjenvalg mot den evige utfordreren Raila Odinga. Foto: AP / NTB Scanpix / Jerome DelayVis mer

President-valg i Kenya

Stemmene teller, men stammene avgjør i Kenya

Valget av president i Kenya kan sees som det siste oppgjøret mellom familiene Kenyatta og Odinga i en mer enn et halvt århundre lang maktkamp, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Valgdagen tirsdag gikk alt greit og fredelig for seg i Kenya. «Alt gikk så mye bedre enn ventet! Det er et av de mest vellykkede valgene i vår historie! Det var noen vansker, men ikke av så stort omfang at det trekker valget i tvil», uttalte forskeren Murithi Mutiga fra International Crisis Group (ICG) etterpå til den franske avisa Le Monde.

Men onsdag oppsto det opptøyer flere steder i landet, etter at foreløpige stemmetall var lagt fram. Fire mennesker er meldt drept. Dette kom etter påstander om valgfusk fra opposisjonslederen Raila Odinga. Han hevder noen har tuklet med det elektroniske stemmenettverket ved å bruke identiteten til sjefen for dette, Chris Msando, som ble funnet torturert og drept i forrige uke. Så langt er denne uroen likevel langt fra så ille som under de voldsomme opptøyene etter valget i 2007. Da utartet det til stammekrig, særlig i fattigbydelene i hovedstaden Nairobi, med noe sånt som 1100 drepte og hundretusener på flukt fra sine hjem. Også da hevdet Odinga å være offer for valgfusk.

Kampen om presidentens stol står mellom sittende president, 55 år gamle Uhuru Kenyatta, og hovedutfordreren Raila Odinga, som er 72 år gammel og gjør sitt fjerde og trolig siste forsøk på å bli statssjef. Uhuru er sønn av Kenyas første president, Jomo Kenyatta. Raila er sønn av den første visepresidenten, Jaramogi Odinga. De to gikk fra å stå sammen i kampen for frigjøring fra Storbritannia, som lyktes i 1963, til å ende som bitre fiender. Sønnene deres viderefører nå den mer enn et halvt århundre lange kampen mellom de to dynastiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidlige meningsmålinger pekte mot en klar seier for Kenyatta fra partiet Jubilee. Men Odinga, i spissen for valgforbundet NASA (Nasjonal Superallianse), lå i de siste meningsmålingene nesten likt med ham.

Da stemmene fra 97 prosent av stemmestedene var opptalt, lå Kenyatta an til å få 54,3 prosent og Odinga 44,8 prosent av stemmene, opplyser den uavhengige, nasjonale valgkommisjonen IEBC. Valgkommisjonen avviser påstandene om fusk fra Odinga.

For å bli valgt kreves det minst én stemme mer enn halvparten av stemmene og minst en firedel av stemmene i 24 av landets 47 fylker.

Tidligere president i USA, Barack Obama, mante mandag til ro i Kenya, landet hvor hans far var født og hvor sønnen er en folkehelt. Han ba alle politiske ledere vise ansvar og løse uenighet på fredelig vis. Tidligere utenriksminister i USA, John Kerry, som er utsendt valgobservatør i Kenya fra Jimmy Carters stiftelse, har oppfordret til det samme. Han sier han har tillit til det elektroniske valgopplegget. EU har også sendt et hundretalls valgobservatører. Valget i Kenya ansees som svært viktig også langt utenfor Afrika.

I valgkampen har Odinga og hans valgforbund gått til harde angrep på president Kenyatta for korrupsjon, økende sosiale forskjeller, stor arbeidsledighet og økende levekostnader. Flere politiske iakttakere sier han har truffet en nerve blant mange velgere.

De fleste statsvitere og andre kjennere av kenyansk politikk sier økonomiske spørsmål bare har begrenset virkning på velgerne. Kenyanerne stemmer ikke så mye på idéer og politiske forslag; hovedsakelig stemmer de etter etniske skillelinjer, etter stammetilhørighet. Stemmene teller, naturligvis, men stammene avgjør. Politikken er et innfløkt spill mellom allianser blant de 44 etniske gruppene og utallige undergrupper av disse. I år er det i hovedsak to blokker som står mot hverandre.

På den ene sida står Kenyatta, som er leder for kikuyuene, som hører hjemme i høylandet midt i landet, rundt Mount Kenya, fjellet som har gitt landet navn. Det er den største etniske gruppa og utgjør 17 prosent av innbyggerne. De står sammen med kalenjin-stammen, som teller 12 prosent av innbyggerne og hører hjemme i Rift-dalen. Visepresident William Ruto er kalenjin. De to lederne er døpt «Uhuruto» og er høvdingene i partiet Jubilee.

På den andre sida står valgforbundet NASA, av flere partier, med Odinga i spissen. Han er den ubestridte lederen for luoene, som hører hjemme ved Victoriasjøen i vest og utgjør 10 prosent av folketallet. De står sammen med luhyaene, som også holder til i vest og teller 13 prosent, og kambaene fra øst som teller 9,8 prosent av innbyggerne. NASA samler videre flertallet av mijikendaene på østkysten, som teller 4,9 prosent, og de berømte masaiene i sør, som teller 2 prosent av innbyggerne.

Såpass innfløkt blir politikken i Kenya så lenge lojaliteten til stammene varer ved, også blant de mange som har innvandret til en storby som Nairobi. (Oversikten over stammene er hentet fra korrespondent Bruno Meyerfeld i Le Monde. Andre kilder har litt andre tall.)

Under blodbadet etter valget i 2007 var motsetningene annerledes. Mwai Kibaki ble utropt til president og Odinga ropte om storstilt valgfusk. Kampene sto da hovedsakelig mellom kikuyuene, som støttet Kibaki, og luoene og kalenjinene som begge støttet Odinga. I dag står kikuyuene og kalenjinene sammen i Jubilee. Tre av de fire presidentene som landet har hatt fra det erklærte seg uavhengig i 1963 er fra kikuyu-stammen. Odinga står delvis som målbærer av et utkantopprør fra de vestlige delene av landet, som har følt seg utestengt fra politisk makt og oversett av makthaverne i Nairobi.

Kenyanerne velger også guvernører i de 47 fylkene. En reform av Grunnloven i 2010 har overført mye makt og penger til fylkene. Derfor er det mange som er mer opptatt av hvem som blir guvernør i deres fylke enn av hvem som blir president i fjerne Nairobi. I et land med så mange stridbare etniske grupper er desentralisering et politisk grep for å fordele makt og innflytelse, som kan dempe motsetninger og strid.

Folkestyre er ikke gratis, og dette valget er et av de dyreste noensinne i Afrika. Det har kostet 412 millioner euro for statskassa, ifølge myndighetene, noe som blir 21 euro for hver velger. Der er ikke billig å stille til valg heller. Det har kostet rundt 40 millioner euro for hver av de to hovedmotstanderne som kjemper om å bli president og i gjennomsnitt 5 millioner euro for de som vil bli guvernør, ifølge kenyanske aviser.

Hva som helst er uansett billigere enn blodbad.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook