Stemmer i gresset

Flau selvhjelpsfilm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: De kan jo forsøke seg med å trekke fram Ed Banger Records’ posisjon innen elektronisk musikk, Eva Greens femme fatale-potensiale eller bestselgerbøkene til Anne Gavalda, men det er og blir vanskelig for franskmenn å protestere på det Time Magazine nylig fastslo på forsida, at «fransk kultur er død», når det er filmer som «Samtaler med min gartner» nasjonen prøver å vinne andre juledag med.

Daniel Auteuil spiller en fetert landskapsmaler som vender tilbake til sin barndoms dal på leting etter en kunstnerisk åre, og gjenforenes med sin klassekamerat (Jean-Pierre Daroussin), som på eldre dager er blitt gartner. I løpet av for dem begge skjellsettende sommermåneder rydder han opp i kunstmalerens grønnsakshage og sinn. Spesielt det siste: Hans jordnære, men likevel bevissthetsutvidende innsikter – «det er flere salattyper enn det er stjerner på himmelen», «gå aldri noe sted uten kniv og hyssing», «hvorfor maler du tåke? I tåke kan man jo ikke se noe» – skal snart vise seg å hjelpe maleren til å gjennomskue alt fra sine parisiske omgivelsers jålete vernissasjesamtaler til hans egen patetiske interesse for halvparten så gamle kunststudenter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer