Stemmer i gresset

Flau selvhjelpsfilm.

FILM: De kan jo forsøke seg med å trekke fram Ed Banger Records’ posisjon innen elektronisk musikk, Eva Greens femme fatale-potensiale eller bestselgerbøkene til Anne Gavalda, men det er og blir vanskelig for franskmenn å protestere på det Time Magazine nylig fastslo på forsida, at «fransk kultur er død», når det er filmer som «Samtaler med min gartner» nasjonen prøver å vinne andre juledag med.

Daniel Auteuil spiller en fetert landskapsmaler som vender tilbake til sin barndoms dal på leting etter en kunstnerisk åre, og gjenforenes med sin klassekamerat (Jean-Pierre Daroussin), som på eldre dager er blitt gartner. I løpet av for dem begge skjellsettende sommermåneder rydder han opp i kunstmalerens grønnsakshage og sinn. Spesielt det siste: Hans jordnære, men likevel bevissthetsutvidende innsikter – «det er flere salattyper enn det er stjerner på himmelen», «gå aldri noe sted uten kniv og hyssing», «hvorfor maler du tåke? I tåke kan man jo ikke se noe» – skal snart vise seg å hjelpe maleren til å gjennomskue alt fra sine parisiske omgivelsers jålete vernissasjesamtaler til hans egen patetiske interesse for halvparten så gamle kunststudenter.

Gartnere er nok folk som har skjønt et og annet om hvordan ting henger sammen. Men det greiene her slipper ikke engang foredragsholdere på motivasjonsseminarer i næringslivet unna med.