Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Stemmerett til barn?

SV har et syn på historien der vi alltid ligger etter noen i utviklingen.

DEMOKRATIET FORUTSETTER myndige mennesker. Systemet er basert på diskusjon og kunnskap, på argumenter som brytes, som det gjerne heter hos vår tids største demokratiteoretiker, Jürgen Habermas. Historisk sett har for eksempel en demokratisk rett som stemmeretten vært knyttet til eiendomsbesittelse. I tidligere tider stilte man spørsmålet om hvorfor eiendomsløse skulle ha stemmerett og derved styre landet.

Dette er opphevet, og er like selvfølgelig som at kvinner skal ha stemmerett på samme måte som menn. Vi godtar ganske enkelt ikke eiendom eller kjønn som kriterium. Demokratiet er blitt utvidet, verden har akkurat her gått fremover. Og mer fremgang skal det bli. Sosialistisk Venstreparti foreslår at 16-åringer skal få stemmerett. Personer som mangler 4 år på å kjøpe brennevin i statsbutikken, skal få påvirke sammsettingen av den lovgivende forsamlingen i Norge.

Eller sagt på en annen måte: Et fnisende vesen fra gutte/jenterommet, skal gå sammen med mor og far til stemmelokalet. For SV må dette være et mildest talt paradoks. Partiet er for reguleringer på de fleste områder, men når det gjelder å velge stortingsrepresentanter, er det frislipp.

SV-DRONNINGEN selv, Kristin Halvorsen, kan fortelle oss at «Jeg er blitt mer og mer opptatt av at et velfungerende demokrati krever nærhet og et direkte mandat fra dem som stemmer ved valg til dem som styrer.»

Hva betyr dette? At Kristin Halvorsen har lært å snakke av Gro Harlem Brundtland? Eller innebærer direkte demokrati kanskje flere folkeavstemninger? Neppe, men det kan bety at Halvorsen mener at hennes og andre politikeres mandat blir mer direkte ved at velgerne blir flere. Og en måte å skaffe flere velgere på er å forandre aldersgrensen. Gammel og ung finner sammen i stemmelokalet, hele familien på tur, så å si. Og er det ikke litt urettferdig at 18-åringen får stemme, men ikke den våkne 16-åringen? SV er mot all urettferdighet, også denne. Hva gjelder alder, finnes intet kategorisk skille. Riktignok må grensen gå et sted, men hvorfor akkurat 18?

La det være klart: SV er et parti som befinner seg i en kvantitativ verden. Det betyr at partiet teller. De teller antall kvinner i kommunestyrene, det betyr mindre hva disse kvinnene sier og gjør. De teller også antall representanter på Stortinget som er under 30 år. Uansett hvor mange det er av dem, så er det for få. SV vil på valgdagen gjerne telle opp flere stemmer. Tanken er enkel: Hvis flere mennesker er med, er det bedre. At noen ikke kan lese og skrive, eller ikke aner hva de stemmer på, blir da en unødvendig påpekning, nærmest litt udemokratisk. Finnes det ikke også mange eldre som ikke har peiling på politikk? Eller innvandrere med stemmerett som ikke vet opp-ned på stemmeseddelen? Selvfølgelig, så hvorfor skal akkurat de unge stenges ute, spør SV. Dessuten: Hvem er jeg som sitter på min høye akademiske hest og forlanger noe av velgerne? SV vil aldri drømme om noe slikt. «Min erfaring er at 16-17-åringer har mange meninger», som stortingsrepresentant Siri Hall Arnøy forteller til VG. Det har hun jo unektelig rett i.

AT DEMOKRATIET har en kvalitativ side, en side som setter krav til myndighet hos velgerne, står populistene fjernt. 16-åringer er modne, i følge den ytterst forvirrede politiker Øystein Djupedal. De er interesserte i politikk, de følger med, de er mer oppegående nå enn tidligere. Som de fleste har fått med seg, skal man ikke generalisere, i alle fall ikke på så tynt grunnlag. Spennet mellom 16-åringer er stort, noen av dem kunne sikkert gjort en god jobb på Stortinget, andre burde ta barneskolen om igjen. Jeg tror likevel det er mulig å finne noen fellesstrekk: De er ikke økonomisk selvstendige, og de har ikke valgt skolen de går på. De forholder seg til voksensamfunnet, men er ikke en del av det. Selv om de kan være aldri så intelligente og våkne, er de derfor i liten grad selvstendige. På godt norsk: De er avhengige av mor og far.

Det bryr ikke SV seg om. Der har man kynisk regnet ut av uforholdsmessig mange unge vil stemme på Halvorsen og co. Partiet satt ved et tidligere valg Norgesrekord i publikumsfrieri med sitt slagord «Barn og unge først!» En grei melding til landets eldre, fra partiet som i andre sammenhenger gjerne ikke «vil sette grupper opp mot hverandre,» som det heter.

NÅ ER DET IKKE bare SV som er inkonsistente, det ligger nesten i politikkens natur å møte seg selv i døra. Men for å forstå SVs forslag om barnestemmerett, må man forstå partiets historiesyn. SV har et syn på historien der vi alltid ligger etter noen i utviklingen. Et eller annet sted i verden har 16-åringer stemmerett. Vi er nærmest som sinker å regne i Norge. SV velger seg et sammenligningsgrunnlag som lønner seg for deres sak, og forteller så historien om gammeldagse Norge. Nederland ligger forresten foran oss i aktiv dødshjelp, og Sverige leder på kvotering av innvandrere og kvinner. Mye å ta igjen, altså. Og ser vi på stemmealderens utvikling, har den vandret fra 30 og nedover. Hvorfor skal den historiske fremgangen slutte akkurat nå?

Men forslaget om barnestemmerett er egentlig ikke bare SVs skyld. Et trekk ved vår politiske kultur er jo at veldig mange behandler skolevalgene med den største respekt. Ofte får vi her resultater som 20 prosent til Pensjonistpartiet at FrP og RV deler stemmene. Det avfører analyser i avisene og jubel på partikontorene. Skolevalgene gir erfaringer der man logisk sett burde konkludere med å heve stemmerettsalderen til 20 år, ikke sette den ned til 16, men politisk overlever man ikke med slike tanker. Alt for å tekkes ungdommen!

Det er et ytterligere trekk ved vår kultur: I Styrtrike Norge er vi i en situasjon der demokratiet er selvfølgelig. Vi behøver ikke slåss for det, og vi behøver heller ikke ta det alvorlig. Dessuten, når Knut Haavik kan plasseres i Kulturrådet, hvorfor skal ikke tåpelige unge ha stemmerett? Her møtes populistpartiene SV og FrP i en felles appell til folket. SV frir til «de unge» slik FrP frir til den berømte «grasrota», de som er mot moderne kunst og folk med annen hudfarge.

Riktignok oppfatter SV seg selv som et mye edlere og tolerant parti, men den primitive masseappellen er den samme: På skolevalgene til høsten kan SVs representanter slå i bordet og si at «vi vil gi dere stemmerett!» Applausen vil runge i de tusen gymsaler landet rundt.

FØR ELLER SIDEN går SVs forslag gjennom. Det blir en belastning å si nei. Det er vondt å drive barneoppdragelse, og når barna maser, gir vi før eller siden etter. Og rett skal være rett: det er en sammenheng i politikken. Helt fra 1970-tallet har SV vært barnehagepartiet, under slagordet «Barnehager til alle barn nå!» Denne politikken henger sammen med forslaget om å senke stemmerettsalderen. SV kommer helt sikkert til å foreslå ytterligere senkning: Barnehager til alle barn med full stemmerett! NÅ!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media