CD: «Homogenic» og «Vespertine» var låtsvake album som utfordret det gode forholdet som «Debut» og «Post» hadde bygd opp. «Selmasongs», soundtracket til Lars Von Triers musical noir «Dancer in the Dark» som kom innimellom, er relativt verdiløst uten levende bilder til.

Denne lille «trilogien» sådde tvil om Björk som relevant popaktør, ikke solgte de noe særlig heller, men det rokket ikke ved hennes superstjernestatus og inspiratorrolle.

Fascinerende

Nå kunne altså vært et potensielt godt tidspunkt for å pensjonere Björk i henhold til tre-feil-og-du-er-ute-regelen. Men det er lettere sagt enn gjort.

«Medúlla» er nemlig et fascinerende stykke venstrevridd musikk, med en tidvis overmannende vekt på vokalakrobatikk i a capella-, kor- og human beatboxformat. Mike Patton grynter til og med litt her og der, for å understreke platas kompromissløshet.

Slik bli «Medúlla» en ganske usammenliknbar samling stemmekunst - i hvert fall innenfor et mainstreamperspektiv. Her hjemme har vi riktignok Maja Ratkje som holdt på med noe beslektet på sin to år gamle «Voice», men hun er mye mer radikal og virker i miljøer som ligger ytterligere til venstre for Björk.