- Stemora var uskyldig

Egentlig var det Snøhvits mor som forsøkte å forgifte datteren med eplet. Den revolusjonerende avsløringen kommer fra lederen for Europeisk Eventyrforbund.

Flere eventyrnyheter: Rødhette spist etter sex-show.

Egentlig var det ikke den onde stemoren som ga Snøhvit det forgiftede eplet i eventyret. Det var hennes kjødelige mor. Men Brødrene Grimm måtte sensurere sin politisk ukorrekte fortelling, sier Heinrich Dickerhoff. For å antyde at en mor ville drepe sin egen datter ville være det samme som å krenke forestillingen om det hellige moderskap. Det våget Wilhelm og Jakob Grimm ikke. Derfor fikk stemoren skylda, mener Dickerhoff, som er leder for Europeisk Eventyrforbund.

- Forestillingen om en ond mor kunne rett og slett ikke godtas, sier han til nyhetsbyrået AFP. Folk i Europa tidlig på 1800-tallet ville ikke akseptere en slik litterær skikkelse, selv om - eller kanskje særlig når - det dreide seg om tilsynelatende uskyldige barnefortellinger.

Skremmende

Men eventyrene er ofte noe helt annet og mye mer. Historien om Snøhvit viser at slike fortellinger i gamle dager ofte ble brukt til å lære barn at verden kan være farlig og ond, og at mennesker flest har sine mørke og skremmende sider.

Denne uken har 400 eventyrfortellere, litteraturforskere og samfunnsvitere vært samlet til kongress i Potsdam utenfor Berlin. Eventyrene bygger på solide forestillinger om moral, sier Jutta Limbach som leder den hederskronte tyske kulturinstitusjonen Goethe-Institut.

- De er egentlig små budskap, mener Limbach. Hun forteller den argentinske historien om en kvinne som mistet sin ektemann, og som gråt så mye at en klok gammel kone fortalte henne at hun kunne komme i kontakt med mannen gjennom et speil.

Trøstet

Kvinnen gjorde dette en stund, ble gravid og vendte trøstet og fornøyd tilbake til den virkelige verden. -Ingen av foreldrene jeg snakket med, hadde utvendig sett vært igjennom noe som lignet i det hele tatt på historien i eventyret, fortsetter Goethe-instituttets leder.

- Men bildebruken i eventyret er slik at alle så gjenskinn av sin egen historie, fastslår hun. Det samme tror hun gjelder for de fleste andre eventyr, enten de er av det lyse og muntre eller det skumle og mørke slaget.

De to hovedtypene har én ting til felles, og det er det underliggende moralske budskapet: Godhet får sin belønning og ondskapen sin straff, de late og slemme går det ille mens de snille og samvittighetsfulle får det fint, sier Jutta Limbach til AFP.

(NTB-AFP)

EGENTLIG MORA: Brødrene Grimm ville egentlig at mora skulle ta livet av Snøhvit, men ble sensurert.