PÅ FLUKT: I dag ankommer nye mennesker til Norge fra områder uten helsetilbud og hvor psykisk syke blir kraftig stigmatisert, skriver forsker Warsame Ali. Foto: NTB scanpix
PÅ FLUKT: I dag ankommer nye mennesker til Norge fra områder uten helsetilbud og hvor psykisk syke blir kraftig stigmatisert, skriver forsker Warsame Ali. Foto: NTB scanpixVis mer

Helse blant flyktninger og innvandrere

- Stemples for alltid når de opplever psykiske lidelser

Rusavhengighet og psykiske lidelser oppdages seinere hos innvandrere og flyktninger enn hos etniske nordmenn.

Oktober 2015. Det er andre turen min til Somalia. Min far lurer på om jeg kan bli med og besøke en slektning. Tante Hodnan har slitt lenge og har få å snakke med. Hun trenger besøk. Vi drar hjem til henne og blir møtt av moren, to barn i tenåra og en venninne. Tante Hodnan virker oppegående. Barna er vennlige, friske og glade. Alt er tilsynelatende bra. Etter et kort besøk spør hun om vi vil spise middag på en nyåpnet restaurant ved stranda. Under middagen klager hun over at ingen forstår henne. Stadig er hun deprimert. Hun forteller om en ektemann som har mistet interessen for henne og som så å si har forlatt henne. Om moren som vil at hun skal slutte å snakke om problemene sine. Det viser bare svakhet. Hun må bli sterkere. «Hun trenger Gud», formaner moren. For øyeblikket leder jeg forskningsprosjektet «Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser» hos Folkehelseinstituttet. Noen av ungdommene jeg møtte gjennom prosjektet beskrev hvordan foreldrene deres mente at det ikke var noe behov for å oppsøke psykisk helsehjelp, slik tanten min opplevde med sin mor.

WARSAME ALI: Forsker, MA i psykologi. Foto: Ram Gupta
WARSAME ALI: Forsker, MA i psykologi. Foto: Ram Gupta Vis mer

Vi pratet med tante Hodnan flere ganger i løpet av turen. Hun var ekstremt takknemlig for at vi fra storfamilien lyttet til henne. Dette var noe hun nesten aldri opplevde. Nylig spurte jeg faren min om hvordan det gikk med henne. Det var gått et par år siden middagen på stranda. Han fortalte at tante hadde lagt seg inn på et av behandlingssentrene utenfor Mogadishu. Dette er som oftest dyre private sentre hvor innlagte pasienter behandles med en dose Koranresitering kombinert med en mikstur av tradisjonelle metoder. Behandlingssentrene er uregulerte og det er stor variasjon i praksis. Det gjelder også hygienisk standard. Hun som virket så oppegående og kunnskapsrik. Hun har bodd og jobbet i Dubai og London og er på alle mulig måter bereist. Hvorfor ville tante legges inn på et slikt sted? Hva fikk henne til å likevel velge lokaler healere og i noen tilfeller skadelige behandlingsmetoder? Det kan være flere forklaringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helt siden 1991 har krig og konflikt kraftig påvirket helsevesenet i Somalia. Regjeringens kollaps har ført til en generasjon uten tilgang til sosial- og helsetjenester. Det finnes ingen klare tall på omfanget av psykiske lidelser i Somalia. Men det antas at tallet er veldig høyt ettersom befolkningen i lang tid har lidd under borgerkrig, ustabilitet og uro. Behovet for en satsing på psykisk helse er ubegripelig stort ifølge en WHO (World Health Organization) sin rapport fra 2010. Når en somalier opplever psykiske plager vil det første ofte steget ofte være å søke emosjonell støtte hos familien, i bønn eller ved å lese Koranen. Koranresiteringen kan også gjøres av familiemedlemmer eller en healer. Slik praksis skjer gjerne i kombinasjon med andre behandlingsformer, både såkalt vestlige og mer lokale.

«Norske tilstander» er en essay-serie om det multikulturelle Norge anno 2018, på godt og vondt. Ansvarlig: Ragnhild Aarø Njie ranji@dagbladet.no
«Norske tilstander» er en essay-serie om det multikulturelle Norge anno 2018, på godt og vondt. Ansvarlig: Ragnhild Aarø Njie ranji@dagbladet.no Vis mer

I Somalia og i store deler av Afrika er det å lenke fast psykisk syke en utbredt praksis. Dette er svært helseskadelig. Det bryter med menneskerettighetene og umyndiggjør den syke. Praksisen er som regel en families desperate forsøk på å hjelpe i mangel av andre midler å ty til. I mangel på behandling som psykosedempende medisiner er det å lenke pasienten den eneste måten å beskytte vedkommende mot seg selv og andre. Dårlig kvalitet, liten eller ingen tilgang på adekvat psykiatrisk behandling og medisinering kan på mange måter være en større hindring enn skepsis til moderne medisin.

I Somalia, i likhet med andre afrikanske og asiatiske land, er det knyttet en stor skam til psykiske lidelser. Og det følger med en høy grad av sosial stigma. Mennesker med psykiske plager blir diskriminert i samfunnet og er ofte sosialt isolert. Vår holdning og stigma til psykisk lidelse påvirker hvordan og hvilken grad vi oppsøker profesjonell hjelp. Dette foregår ikke i et vakuum. Samfunnets og nærmiljøets holdning til psykiske lidelser påvirker oss i minst like stor grad. Slik er det overalt. Vi kan ikke forvente åpenhet i forhold til psykiske lidelser i et samfunn som på mange måter kommer til å stemple deg for alltid. Særlig når dette kan ha negative sosiale konsekvenser for deg og familien. Et somalisk ordtak illustrerer dette: «Dhimir tagey dhagso kuma yimaado». Et tapt sinn er ikke lett å gjenvinne.

Til tross for utallige negative opplevelser med krig og savn, er det mange som mestrer hverdagen. Enhver psykologisk behandling bør begynne med pasientens mestringsstrategier. Blant somaliere, i likhet med andre folkegrupper, finnes det mange ulike mestringsstrategier. En av de sterkeste er nettverket av slekt og venner. For alvorlig psykisk syke, kan storfamilien være en betydelig ressurs. Effektiv behandling skjer nemlig ikke uten et godt samarbeid med pårørende. En annen strategi er religion. Den spiller en viktig rolle for mange somalieres liv. Et lokalt ordtak lyder ’Cawo badanaa nimay caweer maruun ka kacday’, som kan oversettes med «velsignet er den som overlever sin motgang». Psykisk sykdom trenger altså ikke å være noe veldig uvanlig eller rart, ei heller noe som kommer til å vare for alltid. Det kan også bli sett på en test fra Gud.

I dag ankommer nye mennesker til Norge fra områder uten helsetilbud og hvor psykisk syke blir kraftig stigmatisert. Denne stigmatiseringen fører blant annet til at rusavhengighet og psykiske lidelser hos innvandrere oppdages seinere enn hos etniske nordmenn. Hvordan kan behandling i Norge få størst mulig utbytte av de kulturelle og religiøse forklaringsmodeller som bidrar til mestring og samtidig minske de negative aspektene som skam og tabu? Svaret er å inkludere nyankomne i Norge, i den felles samtalen om psykisk helse. I Norge har vi de siste åra hatt en åpenhet om psykisk helse som har bidratt til å alminneliggjøre temaet. Stigma og negative holdninger eksisterer fortsatt, men vi har kommet langt. En måte som kan bidra til at flere deltar i samtalen er å ikke avfeie holdninger vi ikke forstår. En samtale som virker, viser forståelse for de gamle holdningene. Det er forutsetningen for at folk skal si ja til de nye holdningene – og til den nye samtalen.