Helse blant flyktninger og innvandrere

- Stemples for alltid når de opplever psykiske lidelser

Rusavhengighet og psykiske lidelser oppdages seinere hos innvandrere og flyktninger enn hos etniske nordmenn.

PÅ FLUKT: I dag ankommer nye mennesker til Norge fra områder uten helsetilbud og hvor psykisk syke blir kraftig stigmatisert, skriver forsker Warsame Ali. Foto: NTB scanpix
PÅ FLUKT: I dag ankommer nye mennesker til Norge fra områder uten helsetilbud og hvor psykisk syke blir kraftig stigmatisert, skriver forsker Warsame Ali. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Oktober 2015. Det er andre turen min til Somalia. Min far lurer på om jeg kan bli med og besøke en slektning. Tante Hodnan har slitt lenge og har få å snakke med. Hun trenger besøk. Vi drar hjem til henne og blir møtt av moren, to barn i tenåra og en venninne. Tante Hodnan virker oppegående. Barna er vennlige, friske og glade. Alt er tilsynelatende bra. Etter et kort besøk spør hun om vi vil spise middag på en nyåpnet restaurant ved stranda. Under middagen klager hun over at ingen forstår henne. Stadig er hun deprimert. Hun forteller om en ektemann som har mistet interessen for henne og som så å si har forlatt henne. Om moren som vil at hun skal slutte å snakke om problemene sine. Det viser bare svakhet. Hun må bli sterkere. «Hun trenger Gud», formaner moren. For øyeblikket leder jeg forskningsprosjektet «Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser» hos Folkehelseinstituttet. Noen av ungdommene jeg møtte gjennom prosjektet beskrev hvordan foreldrene deres mente at det ikke var noe behov for å oppsøke psykisk helsehjelp, slik tanten min opplevde med sin mor.

Vi pratet med tante Hodnan flere ganger i løpet av turen. Hun var ekstremt takknemlig for at vi fra storfamilien lyttet til henne. Dette var noe hun nesten aldri opplevde. Nylig spurte jeg faren min om hvordan det gikk med henne. Det var gått et par år siden middagen på stranda. Han fortalte at tante hadde lagt seg inn på et av behandlingssentrene utenfor Mogadishu. Dette er som oftest dyre private sentre hvor innlagte pasienter behandles med en dose Koranresitering kombinert med en mikstur av tradisjonelle metoder. Behandlingssentrene er uregulerte og det er stor variasjon i praksis. Det gjelder også hygienisk standard. Hun som virket så oppegående og kunnskapsrik. Hun har bodd og jobbet i Dubai og London og er på alle mulig måter bereist. Hvorfor ville tante legges inn på et slikt sted? Hva fikk henne til å likevel velge lokaler healere og i noen tilfeller skadelige behandlingsmetoder? Det kan være flere forklaringer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer