VÅRTEGNENE KOMMER til de greske øyene. Hittil i år har det kommet like mange flyktninger som det kom første halvår i fjor, og med varmere vær ventes antallet å eksplodere. Men de flyktningene som kommer nå er enda mindre velkommen enn de som kom i fjor, skriver Morten Strand. Foto: NTB Scanpix
VÅRTEGNENE KOMMER til de greske øyene. Hittil i år har det kommet like mange flyktninger som det kom første halvår i fjor, og med varmere vær ventes antallet å eksplodere. Men de flyktningene som kommer nå er enda mindre velkommen enn de som kom i fjor, skriver Morten Strand. Foto: NTB ScanpixVis mer

Stenger døra til paradiset

Gresk politi bruker vold for å få afghanske flyktninger til å snu ved grensa. Krigen om svarteper har begynt.

Kommentar

VÅRTEGNENE KOMMER til de greske øyene. Hittil i år har det kommet like mange flyktninger som det kom første halvår i fjor, og med varmere vær ventes antallet å eksplodere. Men de flyktningene som kommer nå er enda mindre velkommen enn de som kom i fjor. Ifølge Leger uten grenser blir afghanske flyktninger — inkludert kvinner og barn — sparket og slått av gresk politi i byen Polykastro ved grensa til Makedonia når de tvinges om bord på busser som kjører dem tilbake til Aten. De kjøres tilbake til start.

Det betyr at svarteperspillet om flyktningene langs Balkan-ruta har begynt. Fredag innførte Østerrike en begrensning på hvor mange flyktninger de slipper gjennom sine grenser. Hver dag slipper de gjennom 3 200 flyktninger og asylsøkere, og landet aksepterer selv 800 asylsøknader, har regjeringen bestemt. Etter det er det i prinsippet stopp. Tallet er langt mindre enn det antallet som passerte denne grensa i fjor høst, da mer enn 10 000 passerte gjennom Østerrike på vei til Tyskland hver dag. 110 000 har kommet til Europa så langt i år.

DEN ØSTERRIKSKE beslutningen fikk umiddelbart konsekvenser 1000 km lenger sør, i Polykastro i sør, der altså politiet banket afghanske flyktninger og asylsøkere for å få dem inn i busser for å frakte dem tilbake til Aten. Grunnen var at makedonske myndigheter stengte grensa for afghanere, men lot syrere reise som normalt.

Dette gjenspeiler den formodning at flyktninger fra Syria er ukompliserte asylsøkere, mens mennesker fra Afghanistan er asylsøkere Europa helst ikke vil ha, fordi mange av dem — trolig et stort flertall — vil bli sendt tilbake. De slipper neppe gjennom døra til Sentral- og Nord-Europa når presset på grensene igjen kommer opp i mange tusen hver dag.

DERFOR VIL HELLER ikke makedonerne slippe dem gjennom, fordi hvis afghanerne blir stanset ved grensa til Østerrike, så vil dørene stenges for afghaniene i Europa. Først i Kroatia, så i Serbia. Derfor er alle land langs flyktningruta interessert i å stenge sin grense før de andre. Hvis ikke er det nettopp de som blir sittende igjen med tusener, eller hundre tusener, av flyktninger som verken kommer fram eller tilbake.

Hvis et land slipper inn flyktninger som ikke slipper videre, så sitter man igjen med svarteper i spillet om flyktninger i Europa.

FN ORGANISASJONEN UNCHR slår fast i en rapport tirsdag denne uka:

- For hver uke som går virker det som om enkelte europeiske land fokuserer mer på å holde flyktninger og migranter ute, enn på ansvarlig vis å beherske flommen og arbeide for felles løsninger, skriver UNCHR.

At det virker sånn er et betydelig understatement. Det er sånn. Arbeidet med å finne felles løsninger i EU har ikke virket. Alt dreier seg om å stanse flommen av flyktninger før den for alvor tar av i år. Den tyske forbundskansleren Angela Merkels drøm er å stanse den før den kommer til Hellas, etter å ta fått en avtale med Tyrkias president Tayyip Erdogan som virker. Hvis flyktningene ikke stanses på veien til Hellas, så blir de stanset i Hellas, eller et annet sted på ruta gjennom Balkan til Tyskland og Nord-Europa.

EU jobber nå intenst med å få en avtale med Tyrkia om å opprette store leire der. Det er meningen at flyktninger kan søke om asyl der, og at EU forplikter seg til å ta imot 250 000 fra disse leirene hvert år. Men det er også meningen at flyktninger som har kommet til Europa kan sendes tilbake til disse leirene. Hvis EU ikke lykkes i Tyrkia, kan Hellas bli landet der det blir bygget gigantleire.

Det er dette — eller noe liknende — som etter hvert er virkeligheten for flyktningene i Europa.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook