Stereotypt familiedrama

Forutsigbart familiedrama som vipper over i det trivielle.

Hva skjer med en familie når overhodet, slektas pater familias, vil skilles etter førti års ekteskap? Hvordan preges dynamikken i familien av en slik traumatisk hendelse? Hvor dannes alliansene? Tematikken Joanna Trollope går inn i, er viktig nok, men det tar tid før hun greier å løfte konflikten og romanen over det trivielle og velkjente.

Dommeren Guy Stockdale forlater sin kone gjennom et halvt liv til fordel for elskerinnen, den tretti år yngre karriereadvokaten Merrion. Han er trett av sitt iskalde og formelle ekteskap med Laura. Stilltiende og resignerte Laura, som aldri har lagt skjul på at hun har ofret alt for familien og ektemannens karriere.

I den nye situasjonen legger den forsmådde konen stadig større beslag på eldstesønnen Simon. Gjør ham til sin eneste redningsmulighet. Simon slites mellom moren og sin egen familie. Sprekken i familiestrukturen forplanter seg og truer med å ødelegge mer enn Guys ekteskap.

Det er en klassisk konflikt Trollope risser opp. Perspektivet er både familiens og elskerinnens. Det noe utypiske er at det er den forsmådde og ikke svikeren som tegnes som den egosentriske. Storparten av romanen oppleves likevel som ganske stereotyp, både i utpenslingen av personer og intrige. Flere av skikkelsene er relativt ensidig skildret. Hvem som er de gode og hvem som står på feil side i konflikten eller har de gale synspunktene, er mer enn tydelig. Først når Trollope konsentrerer seg om Simon og hans familie - om hans tre tenåringsbarn som ser hvordan foreldrene kjemper for å få det til - løftes romanen. Den får mer sjarm og egenart. Likevel blir boka aldri noe mer enn en jevnt god og underholdende fortelling. Til det er historien for ensidig og lite dristig, og den språklige utformingen for flat og uspennende.