Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sterk arv

Jan Guillou har skrevet en frittstående fortsettelse av trilogien om Arn Magnusson. Birger Jarl har bare ikke den samme overjordiske kjærlighetshistorien som bestefaren Arn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke uten skepsis man åpner en frittstående fortsettelse.

Er forfatteren bare ute etter å cashe inn på foregående suksess eller har han noe å melde?

Guillou gjør all skepsis til skamme. Han har en ny spennende historie å fortelle. Denne gangen er det Arn Magnussons barnebarn, Birger Jarl, som er hovedperson. Birger var selve byggeren av den svenske nasjonen, grunnlegger av Stockholm og mannen bak navnet Sverige.

Forfatteren har selv sagt at han oppdaget et svart hull i svensk historie. Der hvor trilogien om Arn Magnusson slutter, ved den svenske nasjonens fødsel - har Guillou skapt en drivende historisk roman. Han bygger på fakta, men fyller ut med diktning.

Blod, svette og piler

1200-tallets Sverige var et barskt samfunn og Birger en sterk og hensynsløs hersker. Han drev igjennom et skille mellom kirke og stat og hadde en sterk tro på den menneskelige fornuft.

Skildringene av de sleske, late og ondsinnede biskopene er gylne passasjer i boka. Birger fikk gjennomført lover som bygde på et atskillig mer humanitært menneskesyn enn tidas rådende, blant annet innførte han lover som beskyttet kvinner og barn, hjem og kirke.

Birger viste makt med effektiv grusomhet. Fiender og oppviglere i egne rekker ble uten nøling ryddet av veien med sverd. Guillou er full av kunnskaper om middelalderens våpen og krigskunst. Slagene beskrives så leseren kan føle eimen av blod, svette og brennende piler.

Kampen om makten var et intrikat spill, fylt av intriger og allianser. Forfatteren har en imponerende innsikt i hvordan rikdom, strategiske ekteskap og militær makt gikk sammen for å bygge grunnlaget for makt.

Overjordisk

«Arven etter Arn» mangler kraften som lå i den overjordisk vakre kjærlighetshistorien om Cecilia Rosa og Arn. Birgers kjærlighetsliv har mindre dimensjoner. Sammenliknet med de foregående bøkene er dette selvsagt et savn, men det oppveies noe av bokas drama. Dessuten er Cecilia Rosa fortsatt med.

Hun er en av de fire enkene som i praksis besitter kongemakten i en periode. Disse fire mektige kvinnenes tanker om makt og renkespill er et av høydepunktene i boka. Mye klokskap kommer ut av tårnværelsene der enkene drikker vin og planlegger sine sjakktrekk. Guillou har igjennom alle bøkene lagt vekt på å trekke kvinnelivet inn i skildringene fra en utpreget machoperiode. Nonner, urtekyndige koner, ungjenter på fest og flittige husfruer er blant de kvinnene som er vevd inn i handlingen.

Tilgivelse av paven

Jan Guillous prosjekt med Arn Magnusson-bøkene var en vill idé. Han forbannet mangelen på kunnskap om historie utenfor den kristne kulturkrets og ville få fram en annen historie enn den om brave vikinger. Han slipper aldri fra seg en anledning til å fremme respekt og beundring for utenlandsk påvirkning, særlig fra den muslimske verdens oppfinnelser og framskritt. Dette kan bli noe påtrengende, men står på ingen måte i veien for leseopplevelsen.

Birger Jarl er et sterkt bekjentskap. Med et liv som hans, var det ikke rart han til slutt måtte få en ubetinget tilgivelse av paven i Roma.

«Arven etter Arn» er lytefritt oversatt av Henning Kolstad.

FORBANNET: Jan Guillou var forbannet på vår manglende kunnskap om historie utenfor den kristne kulturkrets. Han begynte på Arn Magnusson-bøkene.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!