VISUELT VOLDSOM: Illustrasjonene i Gro Dahles nye barnebok er sterke og ekspressive: Vonde følelser får et rått uttrykk i Kaia Linnea Dahle Nyhus' strek.
VISUELT VOLDSOM: Illustrasjonene i Gro Dahles nye barnebok er sterke og ekspressive: Vonde følelser får et rått uttrykk i Kaia Linnea Dahle Nyhus' strek.Vis mer

Sterk barnebok om skilsmisse

Gro Dahle skriver klokt og poetisk om krig i familien.

ANMELDELSE: «Krigen» er Gro Dahles tredje barnebok laget i samarbeid med illustratørdatteren Kaia Dahle Nyhus. De to stemmene står godt til hverandre; et overraskende, sterkt og ofte naivistisk uttrykk preger begge.

Årets bok om et skilsmissebarn må ha vært et krevende balansearbeid for duoen. Kombinasjon av vondt tema og voldsomme bilder gjør «Krigen» nesten for kraftfull.

Flyktning
Dahle har en unik evne til å se verden fra barnets ståsted, og har også tidligere skrevet barnebøker om vanskelige følelser («Håret til mamma»), sinte voksne («Sinna mann» og «Bak Mumme bor Moni») og alt for snille barn («Snill»).

I «Krigen» er hovedpersonen Inga. Gjennom henne opplever vi skilsmissens faser og følelser. Idyllen der «til og med humlene er trygge» erstattes av krangler som skaper redsel. Siden kommer oppbruddet, skyldfølelsen, og Ingas pendling mellom foreldrene: «Hun forstår at hun må dele seg i to.»

Fortellingen bruker krigsmetaforer. Inga er en flyktning i denne krigen mellom de voksne, der «alt er knust, alt er i ruiner». Hun må være spion og «lytte og se og bringe videre». Og Inga klarer alt. Hun tar hånd om småbrødrene og er en grei jente som blir mer og mer sliten.

Voldsomt
Dahle slipper ikke Inga ved den endelige skilsmissen. Det gode ved det, er at de skjulte sporene etter konflikten, senskadene, får oppmerksomhet. For når ting går seg til for de andre, er ingen ting i orden for Inga. Krigen har flyttet inn i henne. Hun klarer ikke spise og hun skader seg selv. Når foreldrene ser det må de snakke sammen, tenker Inga. Men ingen ser Inga.

Få kunne fortalt en slik historie bedre enn Dahle. Hun gjør en vond situasjon konkret og virkelig for oss, uten at det blir flatt pedagogisk. Hennes poetiske, kloke språk demper det massivt triste inntrykket handlingen skaper. I samspill med bildene blir uttrykket likevel voldsomt.

Illustrasjonene er spennende, her er originale fargevalgvalg og fremhevninger. Voldsomheten ligger i bildenes ekspresjonistiske uttrykk. Følelser formidles på en rå måte. Her er skrikende ansikter, røde, sinte øyne og knyttede never. En opprispet jentekropp i fosterstilling. En jente uten øyne og et stort hull i magen der væske renner ut. Det er kraftig kost.

Terapibok?
«Krigen» er en kunstnerisk fint utført bok, som antakelig ikke vil være en god bok for alle. Litt eldre barn i liknende situasjoner kan finne viktig gjenkjennelse og aksept her. Like viktig er budskapet til foreldrene: Snakk med hverandre, ikke ha nok med deg selv, men følg med på barna. 

« «Krigen» »

Gro Dahle/Kaia Dahle Nyhus (ill.)

Og boka er ikke uten håp. Den formidler at ting tar tid: «For sånn er det. Freden kommer, forsiktig, forsiktig, nesten uten å si i fra, nesten uten at noen ser det, så er freden her.»