DEBATT

Debatt: Pelsdyrhold

Sterk fagleg støtte til pelsdyrhald

Det er forunderleg at det er så vanskeleg for Dyrevernaliansen, og deira likesinna, å ta til seg realitetar og fakta om pelsdyrhald.

OPPKONSTRUERT:   Dyrevernalliansen bør nok konsentrera seg om å seta søkjelys på reell dyremishandling, og ikkje oppkonstruerte tilfelle som med pelsdyrhald. skriv artikkelforfattaren. Bildet er fra en gård på Vestre Toten.  Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
OPPKONSTRUERT:   Dyrevernalliansen bør nok konsentrera seg om å seta søkjelys på reell dyremishandling, og ikkje oppkonstruerte tilfelle som med pelsdyrhald. skriv artikkelforfattaren. Bildet er fra en gård på Vestre Toten.  Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Dyrevernaliansen (DVA) fortset i Dagbladet (1. desember) med sine vanlege forsøk på å få fram eit vrangbilde av pelsdyroppdrett.

Når det gjeld den grundige behandlinga som ligg bak Stortigsmeldinga som nyleg er lagt fram, så er det ein ting som kan slåast klart fast:

Hvis det ikkje hadde vore ein klar fagleg basis og støtte for ei framtidig berekraftig pelsdyrnæring med fokus på dyrevelferd, så hadde heller ikkje regjeringa innstilt på det.

Det er forunderleg at det er så vanskeleg for DVA, og deira likesinna, å ta til seg realitetar og fakta om pelsdyrhald. Hvis DVA har som mål om å vera truverdige dyrevernarar i framtida, bør dei nok konsentrera seg om å seta søkjelys på reell dyremishandling, og ikkje oppkonstruerte tilfelle som med pelsdyrhald.

Den opne høyringa 24. november om Stortingsmeldinga stadfesta tydeleg det sterke faglege grunnlaget for innstillinga om berekraftig utvikling, med skjerpa krav til dyrevelferd.

Etologi, læra om dyras åtferd, hadde ein sentral posisjon i denne høyringa.

Mange synsarar på pelsdyrhald bør nok lære seg følgjande beskrivelse om definisjon av dyrevelferd, som etolog Agnethe Sandem bar fram i høyringa: «Det viktige er hvordan dyret selv takler miljøet sitt, og ikke hvordan vi mener dyret bør takle miljøet sitt.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer