Dizzee Rascal lagde fest på Hovefestivalen. (FOTO: Anders Grønneberg)
Dizzee Rascal lagde fest på Hovefestivalen. (FOTO: Anders Grønneberg)Vis mer

Sterk Hove-kveld

Dagbladet anmelder tre Hove-konserter.

||| Dizzee Rascal (Amfiscenen, Hove)
Mye har skjedd med Dizzee Rascal siden han for sju år siden frontet grime-sjangeren, en nettopp grimete og basstung hiphop-variant fra England. Han har blant annet blitt temmelig oppbolet, og i fjor slapp han det lette og kommersielle klubb-albumet «Tongue n' Cheek» (som blant annet inneholder et samarbeid med Tïesto).

Grått og sultent ble til fargesprakende og fornøyd, og noe av spenningen forsvant kanskje.

Men Hovefestivalen klokka 24.00 er ikke tid og sted for å diskutere Rascals kunstneriske prioriteringer og utvikling. For selv om han kanskje har blitt mindre interessant som rapper, har Dizzee blitt en mye større entertainer.

Han kommuniserer med publikum, forflytter seg energisk rundt på scenen i spretten dancehall-jogg, og han vet hvordan man bygger opp et sett.

Og selv om gamle favoritter som «Fix Up, Look Sharp», «Stand Up Tall» og «Jus? A Rascal» viser at Rascal fortsatt er best på dystre beats fulle av blytung bass, kommer de nye klubblåtene virkelig til sin rett i festivalsammenheng.

«Holiday» er jo egentlig blodharry, men i kveld må enhver skeptiker gi tapt, det samme gjelder for Armand van Helden-produserte «Bonkers». Det eneste som manglet for en fullkommen fest var at Florence kom opp på scenen og gjorde «You Got The Love».

Kråkesølv (Teltscenen, Hove)

Bodø-kvartetten starter Hovekonserten med å blåse av tre av toppsporene fra fjorårets nest beste rock på norsk-album «Trådnøsting»: «Vågøyvannet rundt», «Skredder» og «Hjørnebrikke».Publikum — det er visstnok en solid delegasjon fra hjembyen på plass — synger med og klapper takten så ivrig at den etter hvert ikke lenger kan kalles «i takt». God stemning, med andre ord.

Ellers er det gøy å følge med på hvem av bandets tre vokalister som står bak de ulike sangene, artig å merke seg de små personlige særegenhetene som skiller låtene fra hverandre. Dessverre er det ikke til å komme utenom at bassist Petter Unstad ikke helt traff tonen i kveld — kanskje hadde han fått flått på stemmebåndet? — men det spiller ingen stor rolle når bandet har en så solid debutplate å spille fra.

Det viktigste å melde fra konserten er for øvrig at Kråkesølv spilte et knippe nye låter, de hørtes veldig sterke ut. Mer intrikate enn de gamle, men med enda mer av det gode, sildrende og sammenflettede gitarsamspillet som preget den glimrende debuten. Vi gleder oss til fortsettelsen!

I See Horses (Campingscenen, Hove)
Med sofistikert, stilriktig rockemusikk har den Oslo-baserte kvintetten I See Horses gjort seg bemerket takket være sine Bylarm-konserter og et par fine EP-utgivelser. De går fra spretne, mollstemte låter som minner om The Cure til mer finslepen popmusikk à la XTC og Roxy Music. I solsteken på Campingscenen viser bandet at de også evner å formidle mange av låtene sine med nødvendig trøkk og teknisk kontroll.

Stemmen til bandets skotske vokalist David Coyle holder også mål i konsertsammenheng.

Vi får blant annet høre den vesle hiten «Amerika» og et nytt spor kalt «Dropout» som begge lover godt for fremtiden. Likevel preges konserten av en noe nølende framføring. Det er vel for eksempel litt dumt å drikke øl mens man spiller gitar og synger, selv om man er skotsk og selv om man spiller formiddagskonsert på en campingplass?

Uansett blir det spennende å følge med på I See Horses fremover — kanskje kan de finne seg en plass midt mellom Superfamily og Montée?