KULTSTATUS: I Japan har arbeiderdikteren Takiji Kobayashi fått en sterkt økende oppmerksomhet etter at de økonomiske nedgangstidene satte inn i 2008.
KULTSTATUS: I Japan har arbeiderdikteren Takiji Kobayashi fått en sterkt økende oppmerksomhet etter at de økonomiske nedgangstidene satte inn i 2008.Vis mer

Sterk kost fra litterær martyr

«Krabbeskipet» ble forbudt og sensurert i Japan.

||| ANMELDELSE: Den japanske romanen «Krabbeskipet» ble skrevet av forfatteren Takiji Kobayashi (1903-1933) i 1929 Boka er en klassiker innen japansk proletarlitteratur.

Den skildrer de umenneskelige forholdene på et japansk fabrikkskip i tjueårene. Med et utvetydig leninistisk budskap om at proletarer i alle land må forene seg.

Forfatteren selv var aktiv i den kommunistiske bevegelsen. Han ble arrestert flere ganger. Under et fengselsopphold i 1933 døde han ifølge politiet av hjerteslag. Men da familien fikk liket av den 30 år gamle dikteren utlevert, var det åpenbart at han var blitt torturert på det groveste. Særlig underkroppen viste tydelige tegn på sterke indre blødninger. Ingen sykehus våget å obdusere Kobayashi av frykt for represalier fra politiet.

Revolusjonsmartyr
Etter finanskrisen i 2008 fikk «Krabbeskipet» en voldsom renessanse og ble årets mest overraskende bestselger, mer enn åtti år etter at den ble skrevet. Forfatteren har fått kultstatus i Japan. Takiji Kobayashi ble født inn i en fattig familie, ble tidlig engasjert i arbeidersaken, og skrev et skuespill og en roman før «Krabbeskipet». Boka ble forbudt av myndighetene, inntil den ble utgitt i sterkt sensurert form i 1947.

Romanen er bygget på grundig research og historiske hendelser. Bruken av fabrikkskip var omfattende i tjueårene, og det ble etterhvert avdekket grove misbruk av arbeiderne, som levde under beinharde vilkår takket være profittjag og konkurranse mot russerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Haiene»
«Krabbeskipet» er en såkalt kollektivroman. Skipet er et minisamfunn ikke ulikt det vi finner i romanen «Haiene» av Bjørneboe. Her er en grådig kapitalist, en feig kaptein og en grusom oppsynsmann som piner, pisker og torturerer fiskerne og de unge fabrikkarbeiderne.

Kobayashi har ikke spart på kruttet i denne boka som beskriver tilstander verre enn i en konsentrasjonsleir: Stinkende trange køyer der utsultede og utmattede arbeidere sitter og plukker lus av hverandre, eller kreperer i sin egen skitt.

De gjør revolt etter at en av fiskebåtene driver i land på en øy, og møter lykkelige russere som formidler det revolusjonære budskapet. I boka lyder det slik:

Sterk kost fra litterær martyr

«I Russland, folk som arbeide, gjøre slik.» (Reiser seg og går til angrep) «De bli glade. Alle glade. Hipp hipp hurra! Dere, gå hjem til skip. På skip, folk som arbeide være slik.» (Brisker seg) «Dere proletar, gjøre slik.» (Bokser, etterlikner folk som går til angrep) «Det går bra, dere vinne! Dere forstå?»

Eksemplarisk
Denne boka er mer et opprørende, viktig og tildels selsomt eksempel på en sjanger, enn egentlig god skjønnlitteratur. Kobayashi overforklarer, kommenterer og propaganderer: «Men hva brydde vel kapitalistene seg om det?»

Oversetteren Magne Tørring må ha gjort en formidabel oversetterjobb med en vanskelig tekst, som inneholder et klassisk oversetterdilemma. Kobayashi har latt fiskerne snakke bondedialekt.

Tørring har valgt å la dem snakke trøndersk, noe han gjør grundig rede for og problematiserer i forordet. Med all respekt for Tørrings valg, er jeg usikker på hvor vellykket akkurat det er.