Sterk roman om fallen kvinne

Mesterlig moderne roman fra viktoriatida.

BOK: «Hvis du kjeder deg hinsides det uutholdelige, kan jeg bare gi deg mitt løfte om at det ganske snart blir knulling, for ikke å nevne galskap, bortførelse og voldsom død.» Vi er bare kommet til side 67 av romanens 824 sider, og allerede føler forfatteren behov for å foregripe begivenhetene.

Enten har ikke Michel Faber høye tanker om sin egen skrivekunst, eller så mistenker han leseren for å ville legge bort romanen før den er kommet ordentlig i gang. Men det finnes ingen grunner til å legge fra seg ei så fantastisk bok som «Rosenrød og liljehvit».

Nyviktorianer

Denne mastodonten av en roman, lagt til London på 1870-tallet og skrevet delvis i tidas stil, er en usedvanlig vellykket øvelse i å skrive en moderne roman fra viktoriatida. Der Dickens eller Thackeray umulig kunne skildre det strikte, fargerike og lagdelte samfunnet i all sin prakt og gru, kan dagens forfattere fritt boltre seg i de mest intime beskrivelser og skape et mer komplett og, får vi tro, mer nøyaktig bilde av denne fascinerende epoken.

Sarah Waters og Charles Palliser har så langt vært de mest overbevisende «nyviktorianerne», men her får de en kvalifisert utfordrer: Michel Fabers «Rosenrød og liljehvit» er et mesterlig stykke skrivekunst, storveis oversatt av Stian Omland.

Faber debuterte i 2000 med romanen «Under huden», en thriller full av lavmælt uhygge om en kvinne og hennes sære uvane med å plukke opp muskuløse mannlige haikere. Det står også en kvinne med et komplisert forhold til menn i sentrum for «Rosenrød og liljehvit». Sugar er 19, og har allerede horet i London i seks år. Denne leveveien var ikke tilfeldig, men ble påtvunget henne av moren, horemammaen Mrs Castaway.

Blodige fantasier

I hemmelighet skriver hun av seg sine villeste fantasier, i en roman hvor hun dreper menn brutalt og blodig. Så Sugar er en ambisiøs ung kvinne, til tross for sitt elendige utgangspunkt med fattigdom og usselhet. Men så møter Sugar sin velgjører og redningsmann, den velstående parfymedirektøren William Rackham. Han installerer henne i en luksusleilighet i et bedre strøk, hvor hun sitter isolert og bare til hans avnyttelse. Ikke så at Rackham er en voldelig eller pervers mann, men han har tross alt kjøpt Sugar bort fra andre kunder.

Godeste Rackham har et slags familieliv også, selv om det ikke kan kalles velfungerende: en svakelig og sengeliggende kone i utilregnelige Agnes, og en liten datter som neglisjeres totalt av begge sine foreldre. Sistnevntes situasjon endrer seg, når Sugar får den glitrende ideen om å flytte inn i Williams hus og bli Sophies lærer.

Tjue år

Faber har sagt at han har skrevet på «Rosenrød og liljehvit» i tjue år. Det forstår man fra detaljrikdommen, som når han skildrer London-sesongen, hvor de velbeslåtte går fra fest til forestilling og fra forestilling til fest i uke etter uke.

Men Faber viser oss også den viktorianske storbyens skyggesider, med fattigdom, hunger, fyll og hor. Her bruker han Rackhams bror Henry, en svært troende mann som håpløst elsker den sosiale reformatoren Emmeline Fox, som veiviser. Er du i beit for sommerlektyre som attpåtil varer en stund, da er «Rosenrød og liljehvit» et perfekt valg.