Anmeldelse av Dragens øye av Charlotte Sandmæl

Sterk serie med spesiell detalj

Charlotte Sandmæl har laget en fantasybok som vil gå rett hjem hos unge lesere.

GUTT ELLER JENTE: Askealven Kha kan være begge deler. Det er ikke så nøye. Illustrasjon fra boka
GUTT ELLER JENTE: Askealven Kha kan være begge deler. Det er ikke så nøye. Illustrasjon fra boka Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Dragens øye: Forrådt»

Charlotte Sandmæl

Tegneserieroman for barn 10+

Forlag: Egmont
Utgivelsesår: 2021

«Fantasytegneserie med moderne vri.»
Se alle anmeldelser

Tegneserieromaner er det nye store på barnebokfronten for tida, og Charlotte Sandmæl er et navn å merke seg. Første bok i hennes episke fantasyserie er like spennende som «Nordlys», med et univers like oppslukende som i «Amuletten», og en helt egen, moderne vri.

Vi snakker klassisk high fantasy, som i «Ringenes Herre», med en fremmed verden befolket av alver med magiske krefter. For ikke å glemme drager, selvsagt. Men «Dragens øye» skiller seg ut på flere områder. Det mest åpenbare er hovedpersonen Kha.

Ukjent kjønn

Hen er en ung og spinkel «askealv», med lange ører og blågrå hud - og av ukjent kjønn. Det er ikke et kjennetegn ved askealvene, ser det ut til, for både mor, tante og kusiner omtales som «hun». Kha kan derimot passere både som gutt og jente, etter tegningene å dømme, og omtales altså med det kjønnsnøytrale pronomenet «hen». Det samme gjelder forresten familieoverhodet «beste», som omtales som «hen» et sted og «hun» et annet. Et av dem er nok en trykkfeil, og det forvirrer litt. Men ikke så mye. For kjønn er ikke et uttalt tema i boka. Men det er identitet.

Fortellingen åpner med at Khas mor dør under et magisk rituale. Kha vokser opp hos tanten sin, sammen med den eldre kusina Meria og jevngamle Lyra. Der Kha har arvet morens magiske talent og utmerker seg på skolen, er Lyra nokså middelmådig. Og svært sjalu. Godt hjulpet av sin overambisiøse mor, gjør Lyra et skjebnesvangert valg.

Fantasylitteraturen flommer allerede over av talentfulle foreldreløse barn. Sandmæl snur på konvensjonen midtveis i boka, da Kha plutselig mister kreftene sine. Det bringer Kha vekk fra det underjordiske samfunnet hen har vokst opp i, og til den myteomspunne overflaten. Der lever andre alver side om side med ildsprutende drager, og Kha får en ny venn som også har blitt tvunget til å finne seg selv på nytt.

Fantasykonvensjoner

Det handler også om hamskifte - altså det å kunne være flere ting på en gang. I bakgrunnen lurer en skummel heks og et eldgammelt sagn om en magisk krans.

Slik bruker Sandmæl et tilsynelatende konvensjonelt fantasyunivers til å utforske moderne problemstillinger. «Du kan bli hva du vil», sier Khas mor på første side i boka. Men er det sant for alle? Hva skjer når vi forsøker å bli noen vi ikke er? Hvordan er det å vokse opp i skyggen av et søsken som er alt du skulle ønske du var? Og til sist - hvem er det egentlig som får deg til å ønske å være noe annet?

Spørsmålene vil gå rett hjem hos mange i målgruppa. Det samme vil nok Sandmæls magiske univers, et middelaldersamfunn å drømme seg bort i. Særlig spektakulær er den underjordiske verdenen, med sine snirklete trapper og bruer og digre slottshaller. Tegningene er ikke fullt så slående som i Malin Falchs «Nordlys». Men de er proffe nok, og Sandmæl er spesielt god til å skape action og dynamikk ved hjelp av varierte ruteformater og perspektiv. Tempoet er akkurat passe høyt, samtidig som tegningene er fulle av små detaljer og hint som du oppdager bare hvis du leser ekstra nøye. Sånt liker vi.

Kommersiell appell

For øvrig har alvene i «Dragens øye» har langt mer menneskelige kropper enn gjennomsnittet for sjangeren. De kan være både ranglete og lubne, flatbrystede eller med hengepupper. Jeg sender en tanke til min egen favoritt-tegneserie fra barndommen, «Alvefolket», med fantastiske tegninger og en historie som fortsattt står seg godt, men som også fikk 11-årige meg til å ønske at jeg hadde kropp som en pornoskuespiller.

Derfor er jeg glad for å kunne slå fast at «Dragens øye» lett kan bli en ny, kommersiell tegneseriesuksess.

For kommersiell?

For øyeblikket pågår det en debatt på nettstedet Barnebokkritikk, der kommentator Walter Wehus har kritisert norske forlag generelt, og Egmont spesielt, for å forsøke å melke «Nordlys»-suksessen ved å utgi en haug med like fantasytegneserier- av Egmont omtalt som Nordic Manga. Til det er det å si at barnelitteraturen alltid har vært preget av trender, det være seg lettleste dekektivbøker eller ungdomsromaner om barn som går på trollmannskole. Ganske enkelt fordi barn som leser en god bok, ofte ønsker seg mer i samme gate. Det gjør vi voksne også. Hvor mange psykologiske krimromaner har vi ikke lest siden «Flink pike»?

Noen bøker står ut i mengden, andre gjør det ikke. Men den som leser «Dragens øye» med begge øynene åpne, vil se at den skiller seg ut vel så mye som den dilter etter. I bunken av ferske tegneserier for barn og unge er den min foreløpige favoritt.

Sterk serie med spesiell detalj

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer