Sterk Statoil- dokumentar

Virkningsfullt om Statoils investeringer i Aserbajdsjan.

Terning5 Norsk dokumentarfilm Premiere TV2 i kveld kl. 22.35. TV:Erling Borgen har gjort det til en livsoppgave å pirke i nordmenns slumrende samvittighet. Noen ganger prøver han for hardt. Med «I skyggen av Statoil» treffer han blink.

Det har vært skrevet en del i norsk presse om Aserbajdsjan, først og fremst fordi vi gjerne vil «ta» Statoil når de tjener penger i fattige, korrupte land. Og Statoil plikter å la seg ta, siden de tilhører oss alle. Det vil si, de sender ut en talsmann som er så rund og forsiktig i sine fromme fraser at han får rentesjef Gjedrem til å høres ut som en svovelpredikant.

Ofrene snakker

I motsetning til fjorårets kontroversielle dokumentar, den bombastiske og fragmenterte «Et lite stykke Norge», som handlet om norsk våpeneksport og Aker-Kværners bidrag til Guantánamo, er Borgen mer nedtonet i uttrykket denne gangen. Han er mindre tilstedeværende som fortellerstemme, og lar i stedet en rekke aserbajdsjanere komme til orde.

Vi møter enken etter den myrdede journalisten Elmar Huseinov, som nå bor på Gjøvik; Huseinovs nærmeste medarbeider, som har drevet ukeavisa Monitor videre; Mirvari Gahramanli, som jobber for oljearbeidernes rettigheter og stadig trakasseres. Og ikke minst treffer vi Aruf Arifoglu, som var redaktør for avisa Yeni Musavat under valget i 2003, da tusener av demonstranter ble brutalt overfalt av politi og antiterrorstyrker i hovedstaden Baku. Arifoglu følte seg truet på livet og søkte tilflukt i den norske ambassaden, noe som gjorde at ambassadør Steinar Gil ble utsatt for bakvaskelser, samtidig som han ble en helt blant opposisjonelle.

«Etisk» og korrupt

Statoils forsvar går som alltid ut på at det er bedre å delta og forbedre forholdene i diktaturstater innenfra og satse på at økte inntekter fører til økt velstand for folk flest. Men praksis viser at for de fleste land er store oljeinntekter en forbannelse. Pengene brukes til å styrke regimet gjennom korrupsjon, på bekostning av befolkningen. Men andre ord: når Statoil holder politikk og business atskilt, bidrar de til den verst tenkelige politikken. De driver virksomheten «etisk», men oljen pumpes inn i et gjennomført korrupt og undertrykkende system.

Folket lider i Aserbajdsjan, opposisjonelle tortureres og journalister som ikke lar seg kjøpe, myrdes. «I skyggen av Statoil» minner oss på en virkningsfull måte om at dette vil fortsette så lenge oljeselskapene toer sine hender.