FILM: Årets norske storfilm, «Den største forbrytelsen», får til mye av det den prøver på. Filmen er basert på Marte Michelets bok ved samme navn, om hva som skjedde med den jødiske familien Braude under annen verdenskrig, og lykkes godt med å vise fram jødeforfølgelsen her til lands som noe som først og fremst skjedde mellom nordmenn: Både jødene, politimennene som anholder dem og fangevokterne som plager dem har det norske som bakgrunn og referanseramme.

Jødiske Charles Braude (Jakob Oftebro) bokser med det norske flagget på brystet, politiinspektør Knut Rød (Anders Danielsen Lie) organiserer arrestasjonene av jødene fra et kontor med utsikt mot Frognerparken. Bare det å legge slik vekt på de velkjente omgivelsene og landemerkene i Oslo er et effektivt grep: En ordløs påminnelse om at dette skjedde i de samme gatene der vi nå går med handleposer og takeawaykaffe.

Litt for kjærlig

I disse gatene lever familien Braude sitt liv. De tre brødrene, den oppfarende Charles, den mer følsomme Harry (Carl Martin Eggesbø) og den praktiske Isak (Eilif Hartwig) drikker og danser og kommer for seint til familiemiddagen med søsteren (Silje Storstein) foreldrene (Pia Halvorsen og Michalis Koutsogniannakis). Det er milde gnisninger mellom foreldrene og barna som handler om hvor trofaste de yngre generasjonen er mot sin egen arv, men ellers framstår de som en nesten i overkant harmonisk og kjærlig familie. De to parforholdene vi får se, mellom barnas foreldre og mellom Charles og ikke-jødiske Ragnhild (Kristine Kujath Thorp), er nærmest idealiserte.