EPLER OG LYRIKK: Olav H. Hauge var eplegartner av yrke. Her er han i 1993 i vakre omgivelser hjemme på gården i Ulvik, hvor bøkene hans ble til. 
Foto: FREDRIK WANDRUP/Dagbladet
EPLER OG LYRIKK: Olav H. Hauge var eplegartner av yrke. Her er han i 1993 i vakre omgivelser hjemme på gården i Ulvik, hvor bøkene hans ble til. Foto: FREDRIK WANDRUP/DagbladetVis mer

Sterke dagbøker fra vidt forskjellige diktere

Wandrups utvalgte: Olav H. Hauge og Witold Gombrowicz i nye utgaver.

BOK: Når en forfatter skriver dagbok, kan motivene være meget forskjellige. Enkelte skriver med tanke på offentligheten, slik Charles Darwin gjorde, andre fører sine notater i all hemmelighet, som for eksempel Arne Garborg eller Franz Kafka. Den polske forfatteren Witold Gombrowicz offentliggjorde sin dagbok ettersom den ble til, mens Olav H. Hauges møysommelig førte stilbøker ble funnet etter hans død.

Flamme Forlag har gjort den bragd å få Gombrowicz’ dagbøker fra 1953 til 1969, de årene han levde i eksil i Argentina, oversatt til norsk, nydelig utført av Agnes Banach. Nå kommer hele dette 988 sider lange verket ut i en pocketutgave, man riktignok skal ha vide frakkelommer for å få plass til. Tilgjengjeld trenger du en lang ferie for å ha behov for mer enn denne ene boka.

De 5720 sidene Olav H. Hauge skrev mellom 1924 og 1994 er også fantastisk lesning. Nå kommer et utvalg av disse tekstene under titttelen «Tanke og draum er himmelske køyrety», redigert av Bodil Cappelen. Jeg siterer fra 13. desember 1960:

«Ein har det best so lenge ein fær leva ukjend og soleis at ingen legg noko særleg merke til ein. Då har ein fred, og kan pusla med det ein synest, ja, endåtil dikta litt, det kan vera moro det. Å få augo retta på seg og verta eit namn, ein figur som bladi skriv um, kan du tenkja deg noko fælare?»