Sterke Darwin

«Survival of the fittest,» skrev Darwin, og for tida er ingen «fittere» enn Darwin selv. Hans teorier sprer seg via matematikk til dataprogrammering, kosmologi og fiskevandring. I «Schrödinger spesial» på NRK1 i går fikk vi en oversikt over darwinismens spredning til nye fagfelt.

Det er 150 år siden Darwin skrev «Artenes opprinnelse». Siden det har vår oppfattelse av utvikling blant mennesker svingt mellom troen på arv og gener, til troen på miljø - og tilbake til arv og gener igjen.

Darwins jetmotor

Gårsdagens «Schrödinger spesial», produsert av Univisjon i Bergen etter manus og regi av Bjørn Vassnes, presenterte den «nye darwinske revolusjon» - en tro på at Darwins teorier om naturlig utvalg også kan brukes som forklaringsmodell på flere områder, som for eksempel hvordan man bør konstruere jetfly, forutsi loddas vandringer eller forklare universets opprinnelse.

Vi møtte norske forskere som prøver å forklare fiskens vandringer i Barentshavet med slike modeller, vi møtte John Holland - matematikeren som startet den nye revolusjonen - og vi møtte kosmologen Lee Smolin, som prøver å forklare universets tilblivelsesprosess ut ifra teorien om naturlig utvalg.

På noen måter likner bølgen kanskje litt på etterkrigsmarxismen, der Marx' analyser spredde seg til alt fra sosiologi til litteraturteori - slik strukturalismeteorier seinere igjen spredde seg fra språk til annen forskning. I dag, etter at Muren falt, er Marx mindre ekspansjonistisk i vitenskapene. Av forrige hundreårs store overlever for tida Darwin bedre enn både Marx og Freud - kanskje også Einstein.

Vanskelig

Noe av problemet med å formidle Darwin er at hans teorier om seleksjon, utvalg og utvikling er betagende enkle i prinsippet, men nokså komplekse å forstå i praksis. Det slet også «Schrödinger spesial»-versjonen med, med noen populariseringer og dramatiseringer som var svært enkle, kombinert med omtaler av utprøvinger av teoriene som var nærmest utilnærmelig utilgjengelige. Det er ingen enkel jobb å popularisere Darwin anvendt på algoritmer og svarte hull.

Men samtidig ga programmet en innsikt i et spesielt felt, i et forsøk på anvendte teorier og metode vi ennå kunne tåle mer av fra kanalene. Populærvitenskap og modeller egner seg svært godt for fjernsyn. Dersom teorien om naturlig utvalg fungerer bør vi derfor i framtida få mer av slikt.

andreas.wiese@dagbladet.no