Sterke føringer

Årets «Skal vi danse?» på TV|2 blir supermoro. Her blir det både glitter og gnist. Sjekk bare de damene som skal svinge seg i pardansen: Pia Haraldsen, Mona Grudt, Liv Marit Wedvik, Mari Maurstad, Trine Hattestad og Esben Esther Pirelli Benestad. Her blir det tyllkjoler, spisse hæler, mye hår, dype utringninger og forhåpentligvis, sylspisse albuer og deilige spydige kommentarer. Både Mari og Pia har det i kjeften. Trine har det i overarmene, og Esben Esther har det både her og der. Hele Norges sexolog og supertranse kommer til å variere kjønn og danseantrekk. Ballkjole den ene dansen. Kjole & hvitt den neste. Og enda bedre: han/ hun og dansepartneren vil variere hvem som skal føre. «Det gir meg en storartet fordel», jubler Esben Esther. Det er da også rett og slett en glimrende idé. Takk, Esben Esther for at du gir et skjult problem et ansikt. Det har lenge vært vanskelig å snakke om det. Det har vært vanskelig å møte forståelse og aksept, særlig fra enkelte fordomsfulle menn.

Men vi er mange som simpelthen ikke greier å la være å føre. Hvor mange ganger har jeg ikke glemt meg, blitt litt for ivrig, en smule grepet av musikken, vinen og stemningen. Moro har det vært helt til dansekavaler har mumlet: «Husk, det er mannen som fører. Du skal følge meg, baby».

Så prøver man da å være så myk og føyelig man bare kan. Men fører fyren? Nei da. Hva venter han på, slappfisken? Problemet er selvsagt at mange menn verken kan danse, holde takta eller føre. De vagger fra side til side. De subber. Tråkker. De snakker seg helt bort. Og så blir man litt utålmodig da, og eh. tar over.

Hvis bytte på å føreforsøket blir vellykket, ser jeg for meg en ny trend: Jeg kan f.eks. si til dansepartneren: «Er det ok hvis jeg fører nå, Dag Petter? Så kan du ta føringen i neste dans?» Håper det er greit for Karitas mannspanel.