Sterke profiler på musikkfesten i Risør

Nærkontakt av første klasse.

Risør kirke & Hødnebø Risør Kammermusikkfest

KONSERT: Noen musikerportretter vinner i dybde i løpet av Risørfestivalen, fordi vi får adgang til fornyede møter.

Janine Jansen er en av dem, som vi allerede har fulgt opp her i spaltene. Men hennes foreløpig siste opptreden, i Hødnebøs lyse lokaler med hele skjærgårdspanoramaet som bakgrunn, fordrer en fornyet visitt. Der spilte hun og fem andre musikere Tsjaikovskijs «Souvenir de Florence» slik den aldri har vært spilt før. Teknikken er blendende, og fiolintonen uttrykkssterk og skinnende. Likevel er det engasjementet i spillet som skiller henne fra de fleste andre fiolinister.

På Hødnebø drev hun hele sekstetten til yttergrensene, og publikum til ekstase. Hun spiller helt opp mot den tynne linjen, der hvor mer ville ha fått verket til å bryte sammen, og maktet å holde både seg selv og ensemblet akkurat der verket gjennom.

Barytonen Johannes Weisser er en annen musiker som har fått presentert seg i helfigur, gjennom flere konserter. I går i Risør kirke sto Griegs Vinje-sanger for tur. Nok en gang ble det tydelig hvor flott stemmen hans har utviklet seg. Men vi fikk også høre hvor mye mer presis han treffer utrykket i musikken når han synger på norsk. Da fanger han opp nyansene i teksten, og det beriker det klanglige resultatet.

I Bethovens Liedersyklus «An die ferne Gelibte» tidligere i uka skortet det på den musikalske tekstfortolkningen. Da blir uttrykket lett noen nummer for stort for sangene. Han vil liksom for mye med hver av dem, men klarer ikke helt å kommunisere noe bestemt.

Men for en stemme!