Sterke temaer

Krevende tema og litt for komplisert bokdebut av Einarson.

Når filmmannen Eldar Einarson debuterer med barnebok, har han ikke akkurat valgt minste motstands vei. Ni år gamle Liv bærer en umåtelig byrde av skyld og sorg etter farens død for noen år tilbake. Einarson vil vise oss hennes vei ut av denne traumatiske livssituasjonen. Liv søker tilflukt i fantasien. Men den skaper en skrekkvisjon, en rotteøgleskog, der Liv nådeløst forfølges. Hun klarer likevel å bli den modige ridder Liv fordi hun lærer seg følgende: «Du må stole på deg selv, og du må være sterk, du må se inn i det grusomme for å finne veien ut...»

Einarson forteller ved hjelp av en veksling mellom virkelighetsnivåer som blir støttet opp av et typografisk grep: ulike skrifttyper for de to forskjellige virkelighetene. Det blir ganske komplekst, for samtidig er det den indre sammenhengen mellom disse virkelighetene som fører historien og Liv framover.

Om gode bøker sies det ofte at «den ber om å bli filmet». I tilfellet «Rotteøgleskogen» er det riktigere å si at en film kanskje kan bli mer vellykket enn boka fordi mange av ideene sannsynligvis fungerer bedre på lerretet enn på papiret. Mulighetene for å realisere de mange visuelle virkningene Einarson prøver å oppnå vil jo da være betydelig bedre. At Einarson delvis har tenkt film kommer også fram ved at boka i enkelte partier nærmer seg dreieboka i form: handlingsbeskrivende, vi leser hva kameraøyet ser og hva personene sier. Det gir ikke den helt gode lesefølelsen.