Voksen debutant: Sissel Værøyvik (54) har ikke stresset med å debutere som forfatter. Foto: Helge Skodvin
Voksen debutant: Sissel Værøyvik (54) har ikke stresset med å debutere som forfatter. Foto: Helge SkodvinVis mer

Sterkt familiedrama fra andre verdenskrig

Sissel Værøyvik med innholdsrik debutroman.

ANMELDELSE: En jødisk familie i Bratislava i 1938, snart skal de få livene sine snudd på hodet, men ennå er søsknene Aron og Rakel to helt vanlige, slovakiske unger.

De leker med sine jevnaldrende i gata, Rakel er livsglad og åpen, mens storebroren Aron er mer innesluttet og stille.

Nåtid
Høsten 2009, journalisten Ella reiser fra New York til Bergen hvor hun vokste opp. Foreldrene har dødd i en bilulykke, og Ella må rydde opp i barndomshjemmet. Der møter hun Rakel som har leid kjellerleiligheten, og gjennom deres samtaler utfoldes en stor og omfattende historie.

Den første delen av fortellingen, som foregår i Bratislava, gir meg en sterk følelse av deja vu. Jeg har lest og sett, som de fleste, så mange historier om jøders skjebne under 2. verdenskrig at lista ligger høyt. Og den er ikke Værøyvik i nærheten av å nå.

Norsk perspektiv
Når historien beveger seg over til Norge under krigen er Værøyvik derimot på sikrere grunn. Her forteller hun mer originalt og med større innlevelse, det er lett å merke at det er disse stedene Værøyvik kjenner godt selv. Nansens-hjelpens arbeid for jødiske barn er et fint kapittel i norsk motstandshistorie, og Værøyvik skildrer etterkrigstiden med god innlevelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sterkt familiedrama fra andre verdenskrig

Boka igjennom får Ella og Rakel meget påklistrede personkarakteristikker. Rakel er rar og egenrådig, Ella sky og alvorlig. Det er en unødvendig måte å prøve å fange dem inn på, hvorfor ikke la leseren få trekke flere konklusjoner selv?
Værøyvik prøver også å samle litt for mange tråder mot slutten, det gjør at fortellingen virker veldig oppkonstruert.

Underholdende
Til tross for mange innsigelser fra min side, er dette en underholdende og til tider rørende bok. Værøyvik har gjort noen gode fortellertekniske grep som gjør at leseren holder på interessen boka igjennom, selv om de store overraskelsene uteblir. Men det gjør heller ikke så mye, det er hvordan historien fortelles som blir det viktige her.

Personlig er jeg ikke i målgruppen for denne boka, Værøyvik fører et enkelt språk uten særlig nyskaping, og mange ord blir svært hyppig brukt. Både «godt» og «av og til» forekommer hvert sitt sted i tre setninger etter hverandre. Resultatet blir flatt og kjedelig.

Men jeg kjenner mange jeg kunne ha anbefalt «Rakels bok» til, og som jeg vet ville ha likt den godt. Værøyvik er også debutant, det ville jeg ikke ha trodd hvis jeg ikke visste det. Så alt i alt er dette et godt stykke håndverk, og en bok som vil finne, og bevege, mange lesere.