Sterkt fra asylet

Hjerteskjærende om fortidas sterke kvinner som endte på asyl.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det kan være fristende for min generasjons kvinner å harselere lett over gamle feminister og kvinnekamp. Da er romanen om Esme Lennox en god påminner om hvor takknemlige vi burde være. Det er ikke engang 100 år siden kvinner kunne ende på asyl for å vise den frihetstrangen vi i dag tar som en selvfølge. Ja, som regnes som en styrke. Ethvert opprør kunne stoppes av en rasende far eller ektemann. Samt en underskrift fra en lege som villig satt diagnosen hysteri eller såkalt dementia praecox; schizofreni.

Kriminalroman

Irske Maggie O`Farrell har skrevet en hjerteskjærende fortelling om en kvinne med en slik skjebne. Rammefortellingen er fra samtidas Edinburgh. Der driver unge Iris butikk. Hun har hund, en gift elsker og et sterkt forhold til sin stebror. En dag får hun telefon fra byens asyl som skal nedlegges. Om hun vil ta seg av en grandtante som har bodd der i seksti år. Iris vet ingenting om tanten. Boka kommer til å handle om hennes skjebne, samt Iris senile bestemors som har mer på samvittigheten enn noen aner. Den får etter hvert visse likheter med en kriminalroman. God krim.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer