Anmeldelse: «When They See Us»

Sterkt, krevende og mesterlig

«When They See Us» er utvilsomt en av årets beste tv-serier.

CENTRAL PARK FIVE: De fem unge guttene ble mistenkt og etter hvert dømt for voldtekten som fant sted under et opprør i Central Park. Deres kamp for å renvaske navnene sine er nå blitt en TV-serie. Video: Netflix Vis mer

«When They See Us»

6 1 6

Miniserie

Alle episoder er tilgjengelige nå.
Beskrivelse:

Miniserie i fire deler basert på den sanne historien om fem ungdommer dømt for voldtekt i Central Park.

Kanal:

Netflix

«Sterkt, krevende og mesterlig»
Se alle anmeldelser

Serien har allerede rukket å bli seks uker gammel, men har du fortsatt ikke fått med deg «When They See Us», bør du vite at du har en av årets aller sterkeste og mest krevende seeropplevelser foran deg. Filmskaper Ava DuVernay («Selma») har tatt på seg å fortelle historien om de fem mørkhudede ungdommene som utgjorde de såkalte Central Park Five, som i 1989 ble arrestert, siktet og dømt for en brutal overfallsvoldtekt på en hvit, kvinnelig jogger, til tross for at de bedyret sin uskyld og etterforskningen var mildt sagt mangel- og diskriminerende forhåndsdømmende.

Tunnelsyn

Etterforskningen framstilles som preget av tunnelsyn fra første stund, der politiet under ledelse av statsadokat Linda Fairstein (Felicity Huffman, fra «Frustrerte Fruer») er så overbevist om sin egen ufeilbarlige dømmekraft, at manglende bevis, motstridende forklaringer og logiske brister bare blir en ubeleilighet – et terreng som lett kan tilpasses kartet når de to ikke samsvarer – snarere enn en gigantisk varsellampe. Sammen med en ærgjerrig, men hakket mer samvittighetskvalt aktor spilt av Vera Farmiga («The Departed») blir Fairstein den store skurken her, en personifisering av et system som, i DuVernays ord, «ikke er ødelagt, men konstruert for å være slik». Det hører med til historien at Fairstein, etter at serien kom, ut har blitt dumpet av både forlaget sitt og veldedige organisasjoner hun er styremedlem av, til tross for at hun kraftig motsetter seg seriens framstilling. Hun har redegjort for sin versjon i en kronikk i The Wall Street Journal ekstern lenke, bak betalingsmur).

De moralske aspektene ved å gjøre enkeltpersoner til syndebukker i en fiksjonsversjon av virkelige hendelser kan absolutt diskuteres (dette bildet opprettholdes i den timeslange intervju-spesialen medprodusent Oprah Winfrey har gjort med de involverte, som også er tilgjengelig på Netflix), men det endrer ikke slagkraften «When They See Us» har.

DuVernay er en sterkt politisk filmskaper, og dette er et verk laget ikke bare for å dokumentere et av USAs mange justismord, men for å trekke linjer til vår tid, og den fortsatt eksisterende, systemiske diskrimineringen som foregår, og hvilke mekanismer som bidrar til å opprettholde den. I så måte får hun en gavepakke i form av ekte nyhetsklipp av Donald Trump, som gjorde seg til en viktig aktør i å styre folkeopinionen og fyre opp om hatet og raseskillene i New York. Eiendomsmogulen rykket inn helsides annonser i alle fire av byens aviser, der han forhåndsdømte guttene og tok til orde for å gjeninnføre dødsstraff i staten.

Mesterlig

Men filmpolemikken blir ikke for påtrengende, for DuVernay mister aldri sitt overordnede mål av syne: å fortelle disse fems historier, og gjøre dem til hele individer. Med tette bildeutsnitt og ekstremt lav dybdeskarphet, får vi bare detaljer av fortvilte fjes. Det bidrar til desorienteringen – vi, som dem, får aldri se hele bildet. Ofte er de delvis skjult bak uskarpe objekter, presset mot veggen, eller med kun hodet kavende over en uendelig kontorpult, druknende enkeltmennesker dratt under av byråkratiets iskalde dragsug.

I fjerde og siste episode, der den eneste av de fem som ble dømt som voksen og ikke mindreårig, går gjennom år etter år med helvete i fengsel, for en forbrytelse han ikke gjorde, når seriens form og innhold en høyere, impresjonistisk enhet. Det er ganske mesterlig utført, både i spill, filmhåndverk og regi, og det blir tydelig at DuVernays prosjekt er dypt humant, og går utenpå enhver politisk agenda.

Hun vil at vi skal føle de fems smerte, forvirring og avmakt som vår egen, så vi kan huske deres ansikt, og si deres navn.