Sterkt liv

Perspektiv- og kunnskapsrik bok om et innholdsrikt liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Alfred Fidjestøls nesten 400 sider lange biografi over Per Sivle (1857-1904) er blitt ei meget leseverdig bok, både interessant, rørende og velskrevet. «Eit halvt liv» (uttrykket er hentet fra Arne Garborgs dagboksrefleksjoner over Sivles ettermæle) er utgitt i forbindelse med 150-årsjubileet for Sivles fødsel, og forteller historien om et så vel dramatisk som tragisk liv, herjet av sykdom, alkoholisme og konservativ gudstro. Etter en dramatisk fødsel døde moren da Sivle var to år. Han vokste opp hos fosterforeldre og la allerede i barndommen grunnlaget for et liv i stadig bevegelse. Sviktende helse gjorde at han ble forhindret fra å forfølge drømmen om en universitetsutdannelse, og Sivles liv er fullt av uvisse øyeblikk der framtida tilsynelatende er alt annet enn lys. Men med talent og gode venner klarer han gang på gang å komme seg videre – på et vis. Med tida ble den plagede pietisten sågar tildelt en rolle i Hans Jægers skandaleroman «Fra Kristiania-bohemen».

Redaktør

I dag er det som forfatter av klassikeren «Berre ein hund» og «Den fyrste song» Sivle huskes. Han har da også mye å takke norske lesebøker for, og ble alt i sin levetid mer sunget enn lest. Hans litterære produksjon er liten og ujevn. I viktige livsfaser holdt Sivle hodet over vannet økonomisk ved å redigere aviser, først Buskeruds Amtstidende i Drammen, siden den mer betydningsfulle Kristianiaposten, som ble et viktig organ for det moderate Venstre. Det var denne stillingen som, ved siden av visse litterære arbeider, gjorde Sivle til en offentlig – og hyppig utskjelt – figur i de dramatiske tiåra seint på 1800-tallet. Fidjestøl bruker mye plass på den Johan Sverdrup-tro Sivle og de illsinte politiske debattene mellom hovedstadsavisene. Levende skildres Sivle som en høyrøstet spiller på datidas politiske scene, selv om Fidjestøl framstiller ham som en noe naiv skikkelse som tok redaktørjobben uten å vite hva han gikk til, og endte med å forsvare politiske standpunkter han personlig knapt sto inne for.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer