Sterkt og stillferdig

Stillferdig, tungt og gnistrende godt.

FILM: Alltid er han der. Våker over ham. Observerer ham, familien hans, elskerinnen hans, livet hans. Han snakker når han blir snakket til, han følger protokoll, er korrekt, høflig og underdanig. Han er usynlig, men alltid til stede. Han er hans livvakt, en levende kulestopper. Og han er grundig livstrøtt.

Ti setninger

«Livvakten» handler om livvakten Rubén, og et par dager i hans liv. Rubén har passert middagshøyden, og tiden hans, fra han står opp om morgenen til han legger seg om kvelden, dreier seg om hans klient, en middels viktig argentinsk minister.

Dager kan passere uten at Rubén holder en meningsfull samtale, og i løpet av filmens halvannen time uttaler han cirka ti setninger. Likevel sier hans stillferdige tilstedeværelse og lavmælte mimikk mer enn ord. Og i løpet av handlingen gis vi små hint om hvem Rubén er og hvor han kommer fra. Noe som igjen gir filmen ekstra dimensjoner.

Vi skal også vente

Handlingen i «Livvakten» snegler av gårde. Vi skal vente, slik Rubén venter, og iaktta hans monotone hverdag og depresjon. At Rodrigo Moreno har valgt å gjøre Rubén til livvakt, er alt annet enn tilfeldig, idet han vokter en annens liv og derfor fullstendig gir slipp på sitt eget. Samtidig kan man si at yrket hans er totalt uvesentlig, idet filmen beskriver noe allment.

«Livvakten» er en film med flere lag og en film som er med deg i lang tid etterpå.

Og i det avslutningen kommer, en slutt som kan tolkes i flere retninger, er det vanskelig å holde tårene tilbake.