Sterkt OL-symbol

OL-BOIKOTT: Når vi hører statsminister Jens Stoltenberg snakke om OL i Beijing på NRK TV «Redaksjon En» kan en få inntrykk av at lekene plasseres i et eget ikke-politisk tomrom. Det er trolig mer riktig å si at idrett og politikk går som en rød tråd gjennom historien til de moderne olympiske leker. Dette gjelder for OL i 1896 (Frankrike ville ikke ha med Tyskland etter tapet i krigen 1870-71), 1916 (første verdenskrig), 1936 (OL i Nazi-Tyskland og forberedelser til arbeider-OL i Spania) 1940, 1944 (andre verdenskrig), 1948 (taperne i krigen ekskludert), 1952 (Sovjet med for første gang), 1956 (boikott pga. Suez-krisen og Sovjets invasjon i Ungarn), 1968 («black power» demonstrasjon på seierspallen), 1972 (11 israelske utøvere myrdet), 1980 (65 land boikottet pga. Sovjets invasjon i Afghanistan) og 1984 (15 Østblokk-land fikk revansj).

Hva nå Beijing 2008? OL er gullkalven til den olympiske komité. Treenigheten mellom feltene toppidrett, finans og media er motoren i utviklingen av lekene. Denne koplingen har så mange ringvirkninger i form av medierettigheter, sponsoravtaler og hardt arbeidende utøvere at fokus og protestene i dag rettes mot fakkelstafetten og ikke mot selve OL. Maskineriet rundt OL er kommet for langt til å bli stoppet, samtidig som Kina er et land som kommer til å spille en helt annen og viktigere rolle i vår globale verden de neste tiår.

Ja, Kina krenker menneskerettighetene og Amnestis rapport er urovekkende. Det virker imidlertid litt hult når enkelte topp-politikere fra USA kritiserer Kina, som selv har svin på skogen. Jeg tenker her bla. På fangene på Guantánamo-basen og forkjøpskrigen i Irak. Hvordan kan idrettsutøvere og ledere vise sin holdning til Kinas brudd på menneskerettighetene i Tibet og i sitt eget land? Kan vi forvente at Andreas Thorkildsen – hvis han vinner eller får medalje- protesterer under seiersseremonien? Seierspallen er mektig. Det skal tidligere OL-vinner fra 1968, Tommie Smith, ha sagt til tyske Tagesspiegel. Men protesten kostet. De to medaljevinnerne ble utestengt for all idrett resten av livet. I tillegg mistet Smith jobben i hæren og hadde lenge problemer med å få en ny.

Jeg synes NRKs Asia-korrespondent, Ole Torp, har kommet med det beste forslaget hittil. De deltar i innmarsjen. Her kan de som vil markere sin holdning ta på et oransje armbind. Ingen plakater, ingen vokal støy og ingen boikott, bare et sterkt symbol som alle forstår.