Anmeldelse: Seyran Ateş, Islam trenger en seksuell revolusjon

Sterkt om å knulle hvem man vil

Brennaktuell bok om muslimske kvinners rett til å bestemme over sin seksualitet.

LIBERAL: Tysk-tyrkiske Seyran Ateş har åpnet en moské der alle er velkomne, uansett kjønn og legning. Her sammen med den franske imamen Ludovic-Mohamed Zahed, som er åpent homofil, før en fredagsbønn i 2017. Foto: NTB SCANPIX
LIBERAL: Tysk-tyrkiske Seyran Ateş har åpnet en moské der alle er velkomne, uansett kjønn og legning. Her sammen med den franske imamen Ludovic-Mohamed Zahed, som er åpent homofil, før en fredagsbønn i 2017. Foto: NTB SCANPIXVis mer

I går ble «Islam trenger en seksuell revolusjon» av Seyran Ateş lansert på Deichmanskes filial på Grünerløkka i Oslo. Av sikkerhetsgrunner måtte alle deltakerne melde seg på i forkant. For helt siden den tysk-tyrkiske forfatteren utga boka for 10 år siden, har hun levd med politibeskyttelse.

Politibeskyttelse

Som ung opplevde hun å bli skutt og skadet, som advokat er hun blitt angrepet av mannen til en av kvinnene hun har forsvart. Etter at hun ble forfatter av islamkritiske bøker, mottar hun trusler.

Likevel fortsetter hun sin kamp for likestilling mellom kjønnene og aksept for lesbiske, homofile og transepersoner i muslimske miljøer. I Norge ble hun kjent da hun for to år siden åpnet en moské for begge kjønn og skeive av alle slag i Berlin. Til tross for at Ibn Rushed-Goethe-moskeen har fått to fatwaer mot seg, er den blitt et bilde på den frigjorte utgaven av islam hun har som ideal.

Etter å ha lest «Islam trenger en seksuell revolusjon» er jeg ikke i tvil om at det er en brannfakkel av ei bok.

Jeg tror ikke jeg har lest en skarpere kritikk av islams undertrykkelse av kvinner, og et sterkere kampskrift for deres rett til å bestemme over sin seksualitet.

«Jeg knuller hvem jeg vil!»

Forlaget har heller ikke lagt fingrene imellom i sin presentasjon: «‘Jeg knuller hvem jeg vil!’ var de siste ordene til Hatun Sürücü, en ung tyrkisk kvinne som ble drept av broren sin i Berlin i 2003. Friheten hun omfavnet, og ble straffet for, er kjernen i denne boka», heter det i baksideteksten.

Utropet «Jeg vil knulle hvem jeg vil» er også Ateş’ uttalte motivasjon for å skrive boka. Fordi altfor mange ikke respekterer at muslimske kvinner kan ha slike ønsker.

I hennes øyne er heller ikke æresdrap et brudd med islam, men et ekstremt uttrykk for dens syn på kvinnen.

Det argumenterer hun godt for gjennom de åtte kapitlene. For eksempel ved å vise at det er moralsk forbudt for kvinner å være seksuelt aktive før ekteskapet. Ved å argumentere for at kvinner er sexslaver i ekteskapet og til enhver tid skal stå til mannens disposisjon – selv om hun sitter på en kamel, som det står i en av tekstene hun siterer, eller lager mat til mannen. Hun kritiserer også muslimske menn for å ha Muhammads seksuelle omgang med sine mange koner som forbilde og begrunnelse for utroskap og hor. I kapitlet «Kvinner i islam – undertrykt, foraktet, begjært som seksualobjekter» tar hun opp besettelsen av jomfruer, mytene om bryllupsnatta og faren kvinner kan komme i om de skiller seg.

Velbegrunnet

Under lesningen merker man at Ateş er en erfaren advokat og har forsvart muslimske kvinner i tyske rettssaler. Ikke bare fordi hun har intervjuet en rekke kvinner under arbeidet med boka, men hun skriver også i en dempet, resonnerende stil. På noen få unntak nær, hever hun ikke stemmen, men framfører sin argumentasjon med velplasserte eksempler og sitater fra intervjuene, Koranen og andre kilder.

Slik bygger hun opp et dystert bilde av islam hvor kvinnen er systematisk undertrykt. Og fordømmelsene av legninger som ikke er heterofile, er også skremmende og mange.

TO FATWAER: Forfatter Seyran Ateş lever med politibeskyttelse. Foto: NTB SCANPIX
TO FATWAER: Forfatter Seyran Ateş lever med politibeskyttelse. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Når man kommer til det siste kapitlet, «En seksuell revolusjon for islam», er det umulig ikke å si seg enig i at «forandring er tvingende nødvendig».

Men hvorvidt hennes påstander om at den seksuelle revolusjon i Vesten på 1960-tallet, er det beste forbilde for dagens muslimer, kan diskuteres. På bakgrunn av hennes beskrivelser av muslimske kvinners situasjon, må man kanskje gå enda lenger tilbake i historien. For eksempel til det feministiske historikere kaller «den store innesperringen» under første halvdel av 1800-tallet, og vestlige kvinners lange kamp for likestilling juridisk, politisk og seksuelt.

Utålmodig opprører

Men Ateş’ er utålmodig og opprørsk. Hun vil se en revolusjon nå. Det går ikke minst fram av hennes personlige åpningskapittel. Der skildrer hun oppvekst i Berlin med snerpete foreldre og en dominerende bror som voktet over hennes jomfrudom og kontrollerte hennes seksualitet. Inspirert av sine venninner stakk hun av som 18-åring og levde i et frigjort kollektiv med sin tyske kjæreste.

Hennes kampskrift for muslimske kvinners rett til å selv å bestemme over sin seksualitet, er derfor brennende aktuelt.

Det går ikke bare fram av det nye forordet, skrevet for den siste tyske utgaven. Med «skamløse» Nancy Herz' forord «Vi må våge å snakke om sex!» knyttes boka også direkte til norske forhold. Dette er helt sikkert ikke det siste vi får høre fra Ateş. For i skrivende stund arbeider norsk-tyrkiske Nefise Özkal Lorentzen med en dokumentarfilm om henne som blir klar i løpet av året.

Lanseringsdebatten om hvorvidt islam trenger en seksuell revolusjon, kommer helt sikkert til å fortsette.