Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sterkt om døden

Smertefull lesning om det umulige i å miste sitt barn.

BOK: «Både hos Flaubert og Nabokov mister hovedpersonen et barn sånn i forbifarten i løpet av et par avsnitt, og deretter fortsetter historien der den slapp. Må de ikke lære å gå, snakke og leve på nytt?».

Spørsmålet stilles av nederlenderen P.F. Thomése i ei bok som er blytung av sorg. Thomése debuterte i 1991, og har siden utgitt en roman og en novellesamling. I «Skyggebarn» skriver han i jeg-form om tapet av sin spedbarnsdatter Isa Thomése. En samling korttekster som er uhyre smertefull lesning.

Konkrete bilder

Med tanke på tematikken blir det nærmest dekadent å snakke om bokas skjønnlitterære kvaliteter. Men det har den. Thomése klarer å være svært personlig uten å bli privat eller sentimental. Kanskje fordi han hele tida bruker konkrete bilder.

«Ja, hun død, men det trenger da ikke tingene å fortelle oss om og om igjen.»

Eller når han griper seg i redselen for at tida stjeler minnet om henne.

«Dagene faller over henne som århundrer, begraver henne, slik at hun ikke kan tydes lenger, som døde språk under gamle rikers sand...Hvis vi ikke passer på, har hun aldri eksistert.»

Ubehagelig

Her er nydelig bilder, om hvordan Thomése sliter med å «gjenopprette tilliten til det livet som ikke er personlig; trær, biller, ormer, sopp.» Men boka byr også på tekster som dreier seg mer generelt om døden. Om menneskets uskyld rett før katastrofen, døden som skjuler seg for oss i hverdagslivet.

«Man ser den bare der den hører hjemme; på gravlunder, i dødsannonser og i dikt som rimer på det daglige brød og aftenrød.»

Thomése selv makter å bringe døden - katastrofen - svært nær oss. Ubehagelig nær ville kanskje mange si.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media