Sterkt om kvinner fanget i mors hus

Bente Børsums Bernarda Alba skaper sitt hjem om til et fengsel der liv og varme nektes adgang.

TEATER: Det første man ser i denne oppsetningen av Lorcas siste teaterstykke, er hvilken stor dramatiker fascistiske bøller tok ut og skjøt ei augustnatt i Spania i 1936. Den andre er hvilken innsikt Lorca hadde i undertrykkelsens mekanikk, og hvilken kjennskap han hadde til fortrengte følelsers kraft. Lorcas stykke, med bare kvinner til stede, handler om et mannssamfunns undertrykkelse. Men her er ikke en mann å se. Tyrannen er moren, Bernarda Alba.

Sterke kvinneroller

Og Bente Børsum spiller tittelrollen som denne kvinnelige monstermoren hardt og ærlig. Rett fra sin manns begravelse dømmer hun sine fem ugifte døtre til åtte års sorg i lukket hus - her skal ingen nabo få si noe stygt. Og inn i denne trykkokeren kommer drømmen om en mann: frieren som frir til den eldste og rikeste datteren mens han fortsatt dyrker et forhold til den yngste. Undertrykte mennesker er ikke, og blir ikke, nødvendigvis gode mennesker. Slik Børsums mor vokter sine døtre og fornekter selve livet i sitt kvelende varme lukkede hus, vokter også døtrene på hverandre. Utenfor hersker et samfunn der ugifte mødre dreper sine barn før de selv blir lynsjet. Inne skaper kvinnene hverandres helvete, i Lorcas utforskning av all undertrykkelses mørke hjerte.

Hektisk energi

Svein Sturla Hungnes regi er energisk, nesten hektisk der handlingen fyker av gårde. Tempoet tar vekk noe av dybden i enkeltsituasjoner, men gir samtidig en energi som bærer stykkets handling. Og Børsums Bernarda har verdig motstand i Eli Anne Linnestads tjenestepike Poncia, som tross sin resignasjon og aggresjon mot sitt herskap også formidler en menneskelig varme.

Fine detaljer

De fem ugifte døtrene spilles med fine detaljer av skuespillerne. Birgitte Victoria Svendsen er fin som den eldste datteren, forlovet med ikke elsket, utrygg der hun vil være lykkelig. Trine Svendsen er sterk som Martirio, handikappet og sjalu på kjærlighet etter at den ble nektet henne. Camilla Augusta Søhoel er den unge som våger å bryte reglene: Hun treffer trassen og livsviljen, men hennes karakter drives mer av drift enn drøm om kjærlighet, og mot slutten går alt så raskt at vi knapt får ta inn hennes tap. Lorca skrev et stykke om kvinner, undertrykkelse og fortrengt seksualitet. Men det handler om alle konvensjoners pris, og alle restriktive samfunns store menneskelige kostnader