Sterkt om pedofili

Kevin Bacon overbeviser i modig film sett fra en overgripers perspektiv.

FILM: Er det mulig å få sympati for en pedofil som er på nippet til å begå et nytt overgrep? Kevin Bacon gir så mange dimensjoner til den pedofilidømte Walter i «The Woodsman» at man langt på vei er i ferd med å «forstå» ham.

På nettet

Regidebutanten Nicole Kassell har vært usedvanlig heldig som har fått Bacon og hans kone Kyra Sedgwick til å bekle de to hovedrollene i filmatiseringene av Steven Fechters scenedrama. Walter er i utgangspunktet ingen sympatisk figur. Han har nettopp sonet ferdig en dom på 12 år for å ha misbrukt jenter i 10-12 årsalderen, han går i tvungen terapi og er under kontinuerlig oppsikt av politiet.«Kommer jeg noensinne til å bli normal?» spør han seg selv og terapeuten, men lite tyder på det. Han har leilighet med utsikt til en skolegård, og han tenner automatisk på småjenter.Men han forsøker å holde seg på den såkalt smale sti. Han får seg jobb på et sagbruk der bare innehaveren kjenner hans fortid.

Hjerteskjærende

I USA legger man ut navn og bilder av pedofilidømte på flere nettsteder. Hensikten er å advare omgivelsene mot farlige lokkemenn. Omkostningene er at pedofilidømte blir stemplet og forfulgt resten av livet. De kan flytte fra delstat til delstat, men blir alltid innhentet av fortida. Snart verserer det papirer blant Walters kolleger som røper ham. Blodige sammenstøt og utstøtelse følger. Eneste som tåler ham er den mannevonde Vickie (Sedgwick). De har innledet et forhold, og Vickie gir ham ikke opp selv etter at han bekjenner sin legning for henne. Hun, som er blitt misbrukt av sine brødre, ser noe i Walter som hun tror på.Det er nesten hjerteskjærende å bevitne scenen der Walter følger etter den 11 år gamle jenta Robin som studerer fugler i parken. Når han kommer i snakk med henne, skifter han personlighet. Fra å være innesluttet og tilbakeholden, folder Kevin Bacon Walter-skikkelsen ut til en blomst som lokker med forførende vennlighet.«The Woodsman» er en modig film, og Kevin Bacon gjør en rolle som nok ikke er særlig befordrende på populariteten. Ikke alle er interessert i å oppleve pedofili fra overgriperens ståsted. Eneste brist i filmens humanistiske grunnmotiv, er scenen der Walter går til fysisk angrep på en annen lokkemann og blir belønnet med respekt. På den annen side er den vel et realistisk bilde på situasjonen aller nederst på den kriminelle rangstigen.