Sterkt om sorg

Joan Didion forteller om det første året etter at mannen døde.

Hun var i ferd med å blande salaten. Han hadde drukket en whisky og snakket om første verdenskrig. Men da de hadde satt seg ned ved bordet i stua i leiligheten i New York for å spise, falt John Gregory Dunne plutselig framover mot bordet, så ned mot gulvet. På samme tid lå deres eneste datter, Quintana, i koma på sykehus.

De første ordene Joan Didion klarte å skrive etter at hennes mann gjennom 40 år var død av hjerteinfarkt, lød: «Livet forandrer seg på et øyeblikk. Du setter deg ned for å spise middag, og livet slik du kjenner det slutter».

Det er også de første ordene i boka Didion (72) siden skrev om forholdet til mannen og datteren, «The Year of Magical Thinking». Den National Book Award- belønnede memoarboka er en gripende skildring av forholdet mellom to prominente forfattere, full av tankevekkende refleksjoner over sorg og tap av kontroll. Når Tiden gir den ut til våren, er det på høy tid at Didion blir introdusert for et norsk publikum. I 1984 utga Pax den politiske boka «Salvador», men for øvrig foreligger ingen av arbeidene hennes på norsk.

Siden Didion ble et navn da hun i 1968 utga den i dag klassiske artikkelsamlingen «Slouching towards Bethlehem», som er mest kjent for sine nådeløse beskrivelser av Californias motkulturer, har hun utgitt fem romaner og syv sakprosatitler. Sammen med sin mann har hun dessuten jobbet for den amerikanske filmindustrien. Hun var én av to kvinner Tom Wolfe inkluderte i den skoledannende antologien «The New Journalism» i 1973, der også mannen hennes er representert.

«Hun betrakter seg selv som for sjenert til å være en god reporter, men fotografer hun har jobbet med sier at sjenansen hennes noen ganger gjør intervjuobjektene så nervøse at de plumper ut med de mest oppsiktsvekkende ting i sin iver etter å fylle tomrommet i samtalen», skrev Wolfe om henne.

Didion skriver om politikk, kultur og historie, alltid med et personlig preg.

Gang på gang har hun skrevet innsiktsfullt om sin barndoms stat, California. Tekstene hennes kan tilsynelatende se enkle ut, men kjennetegnes alltid av språkbeherskelse, refleksjonsdybde og poetisk sans. Hennes 1960-tallsessay «Goodbye to all that» er den vakreste skildringen av å være ung i New York City jeg noensinne har lest.