Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sterkt om tortur

Nyansert om en torturist og hans ofre.

BOK: «Han likte å forhøre fangene ... Likte å denge dem med en pisk av flettet kuhud, stå på de knakende ryggene deres og hoppe opp og ned som en fyllik på en trampoline.» Denne greie framstillingen av en torturists hverdag får vi i den prisbelønte haitiske eksilforfatterinnen Danticats fjerde roman. Tittelen henspiller på ethvert diktaturs «hjelpere»; de som dukker opp ved morgengry, når duggen bryter, for å bringe motstanderne til taushet. Boka er snedig utført, og lagt til det haitiske eksilmiljøet i Brooklyn, der vi møter vi en mild familiefar og frisør. Han har en gudstroende, litt gal kone og en kunstnerdatter som tilber ham. Inntil han avslører at oppholdet i Baby Docs fengsel ikke var som fange, men som fangevokter. Via en rekke novellistiske portrett av tilsynelatende perifere personer, strammer grepet seg rundt frisøren, inntil vi ser ham som han var tretti år tidligere; en Idi Amin-aktig kjempe som trivdes med jobben som torturist.

Novellene, lagt både til Haiti og New York, er i seg selv verdt lesningen av denne boka:

Skuespillerinnen som er født på Haiti, men som nå har fått eget TV-show. Guttungen drepte faren sin, men mener han er den heldigste jævel på denne jord fordi «ugjerningen har gitt ham lyst til å leve som en forbanna engel».

Danticat tegner ikke et svart-hvitt-bilde av det gode mot det onde. Tvert om: Bøddelen er selv offer. Ja, bøddel og offer deler ekteseng. Men uten den spekulativt seksualiserte versjonen av tematikken. Snarere så «hverdagslig» beskrevet at det virker desto sterkere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media