Sterkt Piaf-portrett

Overbevisende velspilt portrett av Frankrikes sangfugl Edith Piaf.

FILM: «La vie en rose», filmen om den bitte lille sangfuglen Edith Piaf (1915-1963), er et sterkt portrett, om ikke nødvendigvis helt fyllestgjørende, skrev Dagbladet i anmeldelsen da filmen åpnet Gimle Filmfest i Oslo i begynnelsen av mars.

Franske Marion Cotillard gjør en halsbrekkende innsats som Piaf fra hun som frisk og frekk 19-åring synger på gatehjørnene i Paris og til hun dør som leversyk og leddgiktplaget narkoman bare 47 år gammel. På slutten ser hun ut som en 70-åring, krumbøyd, herjet og med tynt pjuskehår. Det er lagt stort arbeid i portrettlikheten som omfatter alt fra de karakteristiske, tynnplukkede øyenbrynene til den litt lutryggede gangen.


Filmen hopper fram og tilbake i chanteusens liv og karriere. Den hopper over viktige biografiske detaljer, mens den overfokuserer på andre. Slik blir den mer av et impresjonistisk portrett enn en klassisk «biopic».

Slik Olivier Dahan velger å fortelle historien blir den også full av dramatiske ingredienser, i tillegg til den tradisjonelle fra-fattigdom-til-suksess-fortellingen.

Pam Gems berømte teaterstykke om Edith Piaf, som også er satt opp på flere norske scener, er kanskje lettere å følge i kronologien, men Marion Cotillards overbevisende spill som den lille damen med den store stemmen gjør filmen til mer enn en musikalsk livshistorie.


Les hele anmeldelsen på dagbladet.no