FEIL VERKTØY: Aksel Braanen Sterris samfunnsvitenskap hjelper ham ikke til å forstå religion, mener leder og nestleder i Kristne Arbeidere Oslo og Akershus. Foto: Amanda Carden / Shutterstock / NTB Scanpix
FEIL VERKTØY: Aksel Braanen Sterris samfunnsvitenskap hjelper ham ikke til å forstå religion, mener leder og nestleder i Kristne Arbeidere Oslo og Akershus. Foto: Amanda Carden / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Sterris evangelium

Aksel Braanen Sterri har lommene fulle av stråmenn.

Meninger

Aksel Braanen Sterri går i kommentaren Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen djervt til felts mot religion. Han gjør det mot en hær av stråmenn og med våpen som verken er tilpasset fienden eller det samfunnet han lever i. Han ender dessverre opp med å vise at intoleransen og drømmen om det rene, enkle samfunn på ingen måte er forbeholdt de religiøse.

Å spørre om samfunnet blir bedre eller verre uten religion, som han og hans disipler gjør, er kanskje teoretisk interessant. På samme måte som mange nostalgikere spør seg om teknologien og våre moderne samfunn egentlig er et gode, om vitenskapen er farlig og kulturen er undergravende. Men vi lever i et samfunn som faktisk har religion, som har vitenskap, som har kultur, som forsøker å være en sivilisasjon. Enten det kommer innenfra oss eller er noe vi oppdager etterhvert, så er religionen noe av det som gjør oss til mennesker og bidrar til å skape virkeligheten vår.

Pew Research sier at 84% av oss oppgir å tilhøre en eller annen organisert religion, enda fler at de «tror» på ett eller annet. Det Sterri kort og godt sier er at det ikke burde være plass til oss, slik vi faktisk er. Uansett hvilken religion vi tilhører.

Sterris bannlysning av religionen er en lite verdifull måte å nærme seg det moderne flerkulturelle samfunnet på, fordi dette ER flerreligiøst. Naturligvis må vi stagge de negative dimensjonene i religion, som er der og som alltid har vært der. Det gjør man ikke ved å antyde at alle vi som tror er tikkende bomber. Det et er trist og det er overkjørende, fordi mange av oss nettopp opplever at troen vår tar tak i og løfter det beste i oss. Svaret på den utfordringen Sterri peker på, som er reell nok, er å bli enige om at vi har det Sturla Stålsett så fint har kalt et «religionsåpent» samfunn. Et samfunn som likestiller og gir rom for all tro, så lenge de som tror underkaster seg norsk lov. Gjør du ikke det, uansett hva du tror på, er du en forbryter. Da skal du straffes. Enkelt og greit. Dette er løsningen: Den behandler alle likt, uansett tro og enten du tror eller ei.

Sterri er ikke fornøyd med dette. Han vil gå til felts mot religionen selv. Sterris rettesnor er den rene fornuft, som han ser ut til å finne i samfunnsvitenskapen. Som en trollmannens læregutt tar han, i denne teksten som i andre, sine læremestres rasjonelle modeller med seg ut i samfunnet for å analysere menneskene som bor der. Han burde egentlig sett at modellene ikke hjelper ham til å forstå religion. I stedet for å konkludere med at modellen har åpenbare svakheter, så er hans slutning denne: det er det religiøse mennesket det er noe galt med. Det er det rett og slett ikke plass til i modellen. Derfor, sier doktor Sterri: minst mulig av den slags.

En stråmann er en tankefeil. Den består i å lage seg en lett motstander ved å tillegge denne meninger som er lette å tilbakevise, dernest tilbakevise dem, og endelig skape inntrykk av å ha tilbakevist noe motstanderen faktisk står for.  I løpet av sin korte tekst skaper Sterri nok stråmenn til å fylle en liten norsk kommune. «Religion er perfekt som ansvarsfraskrivelse» skriver han, men de ti bud fritar deg for like lite ansvar som Norges lover. Selv om handlingsreglene og lovene finnes, er det ditt valg og ansvar å følge dem.   «Religion og liberalisme henger ikke sammen, noe som kommer klarest fram i abortdebatten», er en annen sterrisk påstand som skal underbygge at religion er en parasitt. Men når en del kristne er skeptiske til abort, er det fordi de mener menneskelivet er ukrenkelig allerede fra unnfangelsen av.

«Det er verre å spise kjøtt enn å ta abort» fordi «det er nettopp evnen til å føle, som gir opphav til «verdet» alle følende vesener har krav på» har Sterri argumentert. Men anerkjennelsen av at alle er født frie og med samme menneskeverd bygger på tanken om at menneskene er skapt i Guds bilde, ikke på at vi har så rikt følelseliv. Den klassiske liberalismen har oppstått i en kristen kontekst, som blant andre Masvie og Syse har skrevet i tidsskriftet Minerva.

Høydepunktet, eller lavmålet, hos Sterri er kanskje påstanden om at religiøse har utført «drøssevis med fæle handlinger som sekulære aldri kunne fått seg til å utføre».  Det kunne ha vært avskrevet som intellektuelt kjekasseri, hadde det ikke vært for at det er så mye farligere. Det Sterri og hans disipler kolporterer er nemlig et menneskesyn som ikke bare er fordreid og ufullstendig, men farlig. Det er et syn på mennesket som en rasjonelt handlende enhet, en computer som forholder seg til virkeligheten som noe som kun han behandles cerebralt og hvor man enten vet eller ikke vet. Det er en ny variasjon over et kjent felleseuropeisk tema, lengselen etter det rene samfunnet.

Sterris tekst er skrevet som en kommentar til grusomheten i terroren i Brussel nylig. Han glemmer at de grusomste regimene og ideologiene Europa har sett har det til felles at de ønsker renhet og at de tar avstand fra nettopp religion. Sterri lanserer i kommentaren sitt eget renhetsevangelium. Denne gang er det ikke den rene klassen, som i kommunismen, eller den rene rasen, som i nazismen, det handler om, men den rene fornuft.

Det kan høres forlokkende ut, for hvem vil vel ikke være fornuftig og rasjonell. Men tilnærmingen er altså både i svært dårlig selskap og helt ute av stand, slik Sterri så tydelig viser, til å forstå mennesket og derfor også samfunnet. Sterri og hans meningsfeller vil bli kvitt religion. Mens virkeligheten er at ønsker du å bygge og omfavne det rause, inkluderende og mangfoldige samfunnet, ja så må du omfavne også religion. Fordi du ellers bare omfavner en del av mennesket.

Derfor må evangeliet etter Sterri forkastes. Hans brev til Hipsternes menighet hjemme på Tåsen er spam. Klikker du på lenken eller åpner vedlegget fra Sterri vil de verste delene av din hjerne kunne bli infisert, akkurat slik han mener skjer med folk når de er religiøse. På vegne av alle troende i verden kan vi love at vi ikke skal putte ham i karantene, men tilgi ham hans synder.

Vårt råd til Sterri er at han oppsøker virkeligheten og snakker mer med mennesker som er uenige med ham, slik at han gradvis kan bygge opp sitt forsvar mot enkle ideer og farlige fristelser og bidra på en mer verdifull måte til å skape det moderne samfunnet. Et hvor religion både har en plass og kjenner sin plass. Vi tror Sterri kan komme tilbake med et mer reflektert innspill. La oss gjerne kalle det et nytt evangelium. Miraklenes tid er vel ikke over?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook