I en kommentar i Dagbladet av Aksel Braanen Sterri 19. august 2017 omfavner han genredigering fordi det vil redde menneskeheten fra sykdom. Sterris naive teknologitro kommer tydelig fram om vi gjengir hans innlegg med motsatt fortegn:
På tross av en vitenskapelig og økonomisk revolusjon, er vi fortsatt forsvarsløse mot sykdom og død. Selv ikke ny genredigeringsteknologi gir håp om at vi kan ta nye skritt i vår bekjempelse av lidelse og død. Selv om teknologien har vist seg lovende for noen få formål, vil den aldri kunne brukes til å utrydde sykdommer fra arvematerialet vårt for alltid. (Nye genfeil oppstår av seg selv hele tiden). Og selv om det kan finnes enkelte fordeler med genredigering, vil den alltid kunne misbrukes. Den vil være ekstremt effektiv for å skade og utrydde mennesker og dyr. Dessuten vil den øke forskjellene på jorden.
Kan vi la det at genredigering potensielt kan brukes til noe godt, overskygge muligheten av å sende millioner av menneskeliv i døden? Ja, kan teknologien styre oss mot dårligere liv, har vi en moralsk forpliktelse til å forhindre dens bruk.
Dystopisk? Absolutt! Men det er Sterris fortelling med motsatt fortegn – nesten ordrett. Det avslører en naiv teknologi (over) tro. Å la seg forlede av Sterris tekno-evangelium er farlig. Det overser helt åpenbare motargumenter og viktige alternativer.
I tillegg viser det konsekvensetikkens svake sider. Sterri, som er en bekjennende konsekvensetiker, hausser opp mulige positive resultater av en framtidig teknologi, men underslår konsekvensene av konkrete alternativer. Vi kan i dag med eksisterende teknologi (mat og medisiner) forhindre at over tre millioner barn under fem år dør hvert år. Det inngår ikke i Sterris regnskap. Kanskje på tide å styre teknologitroen mot reelle konsekvenser?
