Steve Earle

Første på tre år.

CD: Om Anne B. Ragdes «Berlinerpoplene» er en mellomroman, er Steve Earles «Washington Square Serenade» et mellomalbum. Han har forlatt The Dukes og produsentkollega Ray Kennedy (the Twangtrust), latt skjegget gro og flyttet med sin nye, 17 år yngre artistkone (kone nr. sju) Allison Moorer til New York. Earle lar «revolusjonen» hvile, det vil si, i en hyllest til Pete Seeger («Steve’s Hammer») synger han: at han vil legge ned «hammeren» først når amerikanske gutter ikke må dø for bensin. Men han er mer opptatt av å prise sin nye hjemby. I «Tennessee Blues» tar han farvel med the guitar town og i «City Of Immigrants» synger han om gleden over å bo i en by med «gode hensikter». Han er mildere og mer rootsorientert enn på de siste, mer aggressive platene, men med John King (Beck/Beastie Boys) som produsent er det nok å hente.