Stevnemøte med fortida

«Du vil erstatte teoriene med bilder, er det slik? Er det fordi du tror summen av alt du husker, koblet sammen med det vi husker, skal bli ditt storslagne panorama?

Men hvem sier at ikke årsakene til problemene i livet ditt rett og slett skyldes noe du har glemt - eller fortrengt? Eller noe vi husker galt? Kanskje produserer vi fiktive minner fordi vi ikke orker å se virkeligheten som den var? (...) Nei, den eneste oversikten du kan overskue er den abstrakte, Fredrik.»

Slik faller ordene i en samtale mellom vennen Erik og jeg-fortelleren Fredrik i Eugene Schoulgins siste roman. «Salto mortale» er en frittstående fortsettelse av «Minner om Mirella» (1984) og «Federico - Federico!» (1988) der vi ble kjent med Fredrik som barn og som ung mann. Som de to foregående har også årets bok erindringsromanens form. I hvilken utstrekning Schoulgin har «skrevet sitt liv» eller diktet til, eller om, på det livet han selv har levd, har jeg ingen formening om, men at avstanden mellom forfatter og hovedperson er papirtynn, kan det ikke herske noen tvil om.

Selvoppgjør

Dermed er det ikke sagt at det er et flatterende selvportrett vi presenteres for. Snarere tvert imot. «Salto mortale» er på alle mulige vis en klassisk selvoppgjørsroman. Tettere på Sigurd Hoel-tradisjonen i norsk romandiktning kan man knapt komme. Og som hos Hoel er den selvransakende og selvutleverende hovedpersonen like pålitelig i sin selvinnsikt som i sin selvforakt og sin selvrettferdighet. Også han kjenner til fortrengningsmekanismene, sine egne og andres, og behovene for å møblere om på fortida for å få den til å passe med det bildet man liker å ha av seg selv. Selvinnsikten inkluderer med andre ord mistanke til seg selv.

Som man vil forstå, er Fredrik en av disse mange middelaldrende menn som skuer tilbake på sitt liv - på leiting etter en tråd og et mønster. Som så mange av sine forgjengere framstilles også Fredrik som en flyktning, på vei bort fra seg selv og på vei hjem - en mann som med en del av seg selv søker mot det faste og etablerte, men som med en annen hyller «det uavsluttede og mangetydige» og prediker «enhver situasjons midlertidighet». Her framstår Fredrik både som en spiller og som en regissør, og ikke minst som en person som søker å gjøre sitt liv om til en fiksjon - med seg selv i hovedrollen.

Skitur

Dette prosjektet framstår i fortettet form i den rammefortellingen som beretningene eller bildene fra et liv er innskrevet i. Den handler om en skitur fra Enafors i Sverige til Ridalen nord for Røros, der Fredrik har sine røtter. Turen er kommet til på Fredriks initiativ, og med på den er hans bror og tre av hans venner. En fjerde venn unnlater å komme - av grunner vi først får vite helt til sist. At Fredrik har sine baktanker med turen, kommer snart for en dag. Han har noe i klemme hos alle, føler seg sviktet, brukt, forlatt, og vil konfrontere sine venner med deres fortidige «synder». Men de har andre versjoner av historien, og turen arter seg etter hvert som en serie verbale konfrontasjoner. Historien om Fredriks liv faller således sammen med hans erindringer og fortellinger om sine opplevelser sammen med turkameratene - samt deres respektive fortellinger. Det er Fredriks «storslagne panorama».

Lyder dette velkjent? Jo da, men ny vin på gamle flasker er heller ikke å forakte.

Gullkorn

«Salto mortale» er imidlertid en meget ujevn roman. Stedvis virker den naiv, også i det språklige. Historien om skituren likner således stedvis en stiloppgave over emnet «En tur med gutta» i voksengymutgave. Og den retrospektive teknikken har forfatteren heller ikke alltid en like heldig hånd med. Men innimellom viser Schoulgin seg som en uhyre stilsikker forfatter - med presise observasjoner og levende skildringer bl.a. fra Tyrkia og Frankrike, og med psykologisk dybde i personkarakteristikken.

Og det aller mest forbløffende: også i de mange «flate» passasjene dukker det stadig opp gullkorn - små språklige lykketreff, situasjonsbilder, refleksjoner - som løfter framstillingen opp til et nivå man kunne ønske at hele romanen befant seg på.