Stiklestad-myten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Så skal borgerskapet til å feire Olav Digre igjen!» skal historieprofessor Edvard Bull ha sagt da man forberedte det store Stiklestad-jubileet i 1930. Slaget skal ha stått 29. juli 1030, og oppfattes av mange som en av de aller viktigste begivenheter i Norges-historien. Det har fått status som noe nær Norges fødselsøyeblikk, det være seg religiøst, kulturelt og politisk. Dette er det god grunn til å problematisere.

Bakgrunnen for slaget på Stiklestad var en rent politisk maktkamp. Kong Olav hadde i 1028 måttet flykte fra landet etter et opprør. Han hadde i lang tid møtt sterk opposisjon mot sitt harde styre. Slaget der den gamle høvdingen Erling Skjalgsson ble hogget ned mens han var i ferd med å overgi seg til kongen, hadde satt enda mer fart i dette, og kongen måtte flykte til sin svoger i Sverige. Men etter to år vendte han tilbake, med ett mål for øye: Å gjenerobre makten i Norge.

Kongens viktigste politiske kampsak, kristningen av Norge, var på det tidspunktet gjennomført. Det skjedde i 1024, gjennom vedtakene på tinget på Moster. Som politisk kamp var den saken avsluttet, og kongen hadde fått det som han ønsket. Beslutningen var tatt. Kristningslovene var vedtatt. Det er ingen ting som tyder på at disse vedtakene var truet fra noen kant. Den norrøne troen, som politisk prosjekt, hadde dødd sammen med Håkon Jarl under grisehuset på Rotmol 35 år tidligere. Faktum er at det store flertall av høvdinger i Norge var døpt på dette tidspunktet. Kampen sto om én eneste ting: Hvem som skulle ha den politiske makten i Norge!

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer