Stilfull tidsreise

Sci-fi og melankolsk kjærlighet i vakker stilstudie.

Les alle filmanmeldelsene

FILM: Den Hongkong-baserte regissøren Wong Kar-Wai utmerker seg med filmer som er tungt lastet med atmosfære. Farger, bilder, musikk og tidskoloritt er framtredende elementer i historiene han forteller, eller mer presist: følelsene han formidler. Den nyeste, «2046», er intet unntak.

Filmen er en videreføring av den vakre «In the Mood for Love» fra 2000, men kan likevel sees som en uavhengig filmfortelling. Journalisten Chow Mo-Wan (Tony Leung Chiu Wai) er gjennomgangsfiguren i begge filmene. Den første foregikk tidlig på 1960-tallet i Hongkong der Chow og en nabokvinne søkte felles trøst da de oppdaget at deres respektive ektefeller hadde et forhold. De to forsmådde tok inn på rom nummer 2046 på et obskurt hotell, men forlot hverandre uten å fullbyrde den sorgtunge alliansen. Chow flyttet til Singapore og jobbet som journalist der.

Kvinnebedårer

I «2046» er vi på siste halvdel av 60-tallet og Chow vender tilbake til Hong Kong, nå som en mer kynisk kvinnebedårer og forfatter av erotisk kiosklitteratur og science fiction. Filmen foregår på flere tidsplan; også et framtidsplan der man kan ta en hurtigtogreise til år 2046, ei tid der man kan leve i sine minner fordi ingenting forandrer seg. Dette er intrigen i en roman Chow skriver i løpet av filmen.

Det er med andre ord et komplisert byggverk av en film, med referanser fra det ene tidsplanet til det andre, og tilbake til tidligere filmer. Men metoden gir en slags meditativ effekt; de samme ansiktene og de samme stemningene flytter seg mellom tid og rom. Det som binder det hele sammen er Chows fortellerstemme.

Det er fra øverste hylle i det kinesiske stjernegalleriet at Wong Kar-Wai henter sine skuespillere. Maggie Cheung som spilte nabokvinnen i den første filmen, er med i bare ett eller to bilder, men hennes rollefigur er hele tida til stede i Chows bevissthet. Zhang Ziyi spiller en prostituert hotellnabo som Chow innleder et forhold til og så dumper. Gong Li, Faye Wong og Carina Lau paraderer ut og inn av Chows liv som vakre forførersker som selv blir forført.

Estetikk

 PÅ FRAMTIDSTOGET:  Faye Wong som asteroide i «2046».
PÅ FRAMTIDSTOGET: Faye Wong som asteroide i «2046». Vis mer

I Wong Kar-Wais filmer betyr stil og form alt. Her stiger sigarettrøyken melankolsk til værs sammen med operaarier; her vrikker hofter i åletrange «qipao»-kjoler med høye mandarinkrager og avslørende sidesplitter over silkestrømper og høye hæler mens Nat King Cole crooner julesangen om «Chestnuts Roasting on an Open Fire». Også «2046» er skutt av den eminente australske filmfotografen Christopher Doyle; også her er billedspråket en pur nytelse.

Framtidssekvensene viser stort sett bare fartseffekter i togtunneler og flimrende neonlys fra skyskrapere, men resultatet er likevel slående.

Om «2046» ikke er like formfullendt som «In the Mood for Love», ligger filmen likevel tett opptil kategorien estetisk mesterverk.