Stilfullt om kreft

Terning4 Norsk dok. Premiere på NRK1 i morgen kl. 22.30. Vakkert og elegant om døende mann, men ikke originalt. TV:Hans Petter Mittet er 65 år. I 2001 fikk han diagnosen kreft og svulsten i magen lar seg ikke operere.

Regissør Mali Finborud Nøren har fulgt Mittet og kona Eva gjennom de siste tre åra, mens Hans Petter går ut og inn av St. Olavs Hospital i Trondheim, håret hans kommer og går på grunn av cellegiften og testresultatene er mer eller mindre gledelige.

To år


I begynnelsen fikk han ett til to år å leve, men nå har det gått seks. Kanskje har det noe å gjøre med at Hans Petter er aktiv på alle vis. Han jakter og fisker og pusser opp huset, og Eva sier: Dere skulle sett ham da han var frisk.

Filmen er mer stilisert enn Nina Grünfelds film om sin kreftsyke far som ble kringkastet tidligere i høst. Men Berthold Grünfeld hadde til gjengjeld mye interessant på hjertet. Mittet er mindre inntrengende i sine tanker om sjelen og døden.

«Memento mori» (Husk at du skal dø) er en dokumentar av det poetiske slaget. Filmen er imponerende vakker i sine utsnitt og valg av motiver. Finborud Nøren er glad i skyer som beveger seg, vann som renner og løv som rasler. Er den for vakker? Jeg synes ikke det. Regissøren gjør livet vakkert, og det er ikke upassende når hovedpersonen er en mann som Hans Petter. Den idylliske naturen lydlegges med dikt av Ragnar Hovland, Inger Hagerup, Arnulf Øverland og Hans Børli.

Men når det gjelder handlingen i filmen, skjer det lite som er overraskende eller oppsiktsvekkende. Dette drar noe ned.

Scenene med hovedpersonen kryssklippes jevnlig med nærbilder av et lik som stelles og en kiste som fraktes. Først trodde jeg det var Mittets begravelse som ble fortalt parallelt, men der tok jeg feil.

En drink


Når vi møter ham for siste gang i august 2008, har han fått beskjed om at kroppen ikke kan helbredes. Han sitter i bar overkropp på verandaen, tar en drink med kona og planlegger jakt- og fisketurer for neste år.